Foto: Privat
- – Kutt i sosialhjelp til flyktninger vil ramme barn hardest - 28.01.2026
- Ny ramadan-kolleksjon fra IKEA - 27.01.2026
- Hijabsyklist med fokus på veldelighet - 26.01.2026
Flere skal i arbeid gjennom en ny, lavere integreringsstønad med streng aktivitetsplikt, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være, sa hun da hun lanserte forslagene.
Regjeringen foreslår også å endre dagens ordning med introduksjonsstønad, fjerne sosialhjelp og bostøtte for nyankomne flyktninger. I stedet samles alt i én ny pott: introduksjonsstønad
Gjennom ordningen vil maksimal stønad være 383.000 kroner før skatt.
Innstramninger i rettighetene
Sylo Taraku i tenketanken Agenda ser dette som et tydelig skifte i balansen mellom rettigheter og plikter i integreringspolitikken.
– Norge har tradisjonelt hatt svært gode ordninger for flyktninger. Noen mener at dette gir et solid utgangspunkt for vellykket integrering, mens andre mener at ordningene ikke gir sterke nok insentiver til å komme raskt i arbeid. I tillegg finnes det en bekymring for at sjenerøse velferdsordninger kan bidra til å gjøre Norge mer attraktivt enn andre land for flyktninger, sier han til Utrop.
Kan gi utfordringer
Taraku sier det regjeringen nå foreslår, innebærer en betydelig innstramning i flyktningers rettigheter i integreringsprosessen.
– Ytelsene reduseres, samtidig som kravene for å få dem skjerpes. Begrunnelsen er at dette skal styrke insentivene til å komme raskere i arbeid og bli selvforsørget. Det er dermed ikke bare den tradisjonelle “arbeidslinja” som forsterkes, men også en tydeligere “aktivitetslinje”, der rettigheter i større grad knyttes til dokumentert deltakelse i språkopplæring, kvalifisering og andre integreringstiltak.
Han mener den nye linjen kan gi flere utfordringer:
– Først og fremst blir man nødt til å tilpasse disse aktivitetskravene individuelt på en måte som gjør at de ikke oppleves som meningsløse sanksjoner, men som konkret støtte og hjelp til integrering.
Vil få en tøffere hverdag
Røde Kors reagerte også på regjeringens forslag til ny integreringsstøtte.
– Reduksjon i stønader vil føre til at familier som allerede har det svært krevende, vil få det enda tøffere. Barn vil rammes særlig hardt, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Grete Herlofson, i en pressemelding.
Frivillige som møter mange nybosatte flyktninger i aktiviteter som Flyktningguide og Norsktrening.
– Mange av disse forteller at de sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien, og at dette er en belastning som kommer på toppen av å lære seg norsk og navigere i det norske samfunnet, sier Herlofson videre.
Glemmer tiltak
Røde Kors er skuffet over at regjeringen glemmer viktige tiltak for å få flere i jobb, som mer norskopplæring og forutsigbar oppholdsstatus i Norge.
– Mange flyktninger i våre integreringsaktiviteter forteller at de har et stort behov for å lære norsk. Dette behovet har ført til en mangedobling i antall deltakere til vår norsktreningsaktivitet, som hadde over 42.000 besøk i 2025. Det de får gjennom introduksjonsprogrammet i dag er ikke nok, sier Herlofson.
Vil ramme enkeltgrupper
Khansa Ali, leder i MiRA-senteret, sier kuttet vil ramme enslige forsørgere med mange barn, som gruppen som etter dagens regler kan ha rett til mest i stønad.
– Senteret er i kontakt med mange enslige forsørgere med flyktning- og innvandrerbakgrunn, og vår erfaring er at de aller fleste har et sterkt ønske om å komme i jobb. Utfordringen er at de ikke får tilbud tross aktiv jobbsøking, sier hun til Utrop.
Hun ser det som lite sannsynlig at kutt i ytelser vil føre til at flere i denne gruppen kommer i jobb.
– Vi har testet det før, uten effekt. I 2017 innførte for eksempel myndighetene fem års botidskrav for retten til å få kontantstøtte, uten at dette fikk flere i jobb.
Nye virkemidler
Framfor å innføre nye innstramninger bør det heller innføres tiltak som kan stimulere arbeidsgivere til å ansette flere i denne gruppa, ifølge henne.
– Grunnen til at enkelte enslige forsørgere får mye i stønad etter dagens regelverk, først og fremst har å gjøre med de høye priser for å leie en bolig på dagens boligmarked. Flyktninger kan ikke velge hvilken bosettingskommune de får, og det er stort press på rimelige boliger i de store byene. Derfor klarer ikke alltid kommunen å finne tilstrekkelig antall rimelige boliger til flyktningene de skal bosette, og må følgelig ut med mye i bostøtte.
Ulikhet i trygdereglene
Hun viser til at flyktninger som er enslige forsørgere får ikke mer i livsopphold enn andre, men noen har fått mye i bostøtte grunnet prisnivået på boliger i sentrale strøk.
– Konsekvensene av kuttene regjeringen nå forslår, er at det vil enda vanskeligere å finne boliger til flyktninger. Det vil også forsterke den opphopningen av levekårsproblemer i enkelte bydeler som regjeringen sier de vil forhindre, ved at langt flere blir avhengig av å bo i områdene med de aller billigste boligprisene. Det vil også øke risikoen for både sosial dumping og at flere utnyttes på boligmarkedet når sikkerhetsnettet for sårbare grupper svekkes.
– Senteret er også svært kritisk til denne type innskrenkninger i rettighetene til flyktninger, som innebærer at vi får et lovverk og trygderegleverk som i stadig større grad opererer med ulike sett av rettigheter for ulike grupper i Norge. Dette vil medføre mer ulikhet og større utenforskap.
