VID-rapport: Flere migrantkirker i Norge enn antatt

Kristendommen i Norge er i økende grad preget av global migrasjon og mangfold. Det viser en ny rapport fra VID vitenskapelige høgskole, utarbeidet på oppdrag fra Norges Kristne Råd. Kartleggingen avdekker at migrantkirker og -menigheter utgjør en langt større og mer mangfoldig del av kirkelandskapet enn tidligere antatt.

– Så lenge migrasjonen til Norge fortsetter, er sannsynligheten høy for at omfanget av globale former for kristendom også vil fortsette å øke, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved VID, Stian Sørlie Eriksen i en pressemelding.

Pinsekarismatiske menigheter dominerer

Ifølge rapporten utgjør pinsekarismatiske menigheter den største gruppen blant migrantmenighetene. Kartleggingen identifiserte rundt 250 slike menigheter på landsbasis i 2025. Disse menighetene er ofte knyttet til globale, transnasjonale nettverk og har medlemmer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Rapporten viser også at det finnes færre helt uregistrerte menigheter enn mange har antatt. Samtidig er flere migrantmenigheter lite synlige i offentlige registre, blant annet fordi de organiserer seg fleksibelt eller som undergrupper i større kirkesamfunn.

Kraftig vekst i ortodokse og katolske kirker

En annen tydelig utvikling er veksten i ortodokse kirker, særlig de eritreisk-ortodokse. Det finnes i dag over 50 eritreisk-ortodokse menigheter i Norge, noe som utgjør mer enn halvparten av alle ortodokse menigheter i landet.

Den katolske kirke har også hatt sterk vekst og er i dag det største kirkesamfunnet utenfor Den norske kirke. I 2025 har Den katolske kirke nærmere 170 000 medlemmer og tilbyr messer på over 20 språk. Veksten skyldes i stor grad arbeidsinnvandring fra blant annet Polen og Filippinene, samt flukt fra Vietnam.

Også Baptistkirken har blitt et fleretnisk kirkesamfunn, der over 60 prosent av medlemmene nå har migrantbakgrunn, hovedsakelig flyktninger fra Chin- og Karen-folket i Myanmar.

Viktige aktører i integreringsarbeidet

Rapporten understreker at migrantmenigheter spiller en viktig rolle langt utover det religiøse. De fungerer ofte som sosiale møteplasser og støttenettverk for nyankomne, og bidrar aktivt i integreringsarbeidet – både i byer og i mer rurale strøk.

Migrantmenigheter fungerer ofte som sosiale møteplasser og støttenettverk for nyankomne

– De driver språkopplæring, ungdomsarbeid, de gir sosial støtte, hjelpeprosjekter, integreringstiltak og fellesskap på tvers av grenser, sier Lemma Desta, rådgiver på migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd.

Han understreker betydningen av innvandreres bidrag til samfunnet:

– De er en uvurderlig ressurs – ikke bare for lokalsamfunnet, men på måter som forplanter seg videre over kommunegrensene, sier Desta.

Etterlyser mer forskning og synlighet

Rapporten anbefaler sterkere relasjoner mellom etablerte kirkesamfunn og migrantmenigheter, samt mer forskning på feltet. Forfatterne peker på behovet for at innvandrernes egne stemmer i større grad blir synlige i offentligheten og i kirkelige sammenhenger.

– Migrantkirkene vil fortsette å utfordre både kirkelandskapet og vår forståelse av kirke og kristendom i Norge, sier Sørlie Eriksen, og legger til:

– Men hvordan kan dette økende segmentet bli synlig? Hvilke stemmer bør høres?»

Kort oppsummert – hovedfunn i rapporten

• Norge har flere migrantkirker enn tidligere antatt

• Pinsekarismatiske menigheter er den største gruppen

• Ortodokse kirker, særlig eritreisk-ortodokse, vokser kraftig

• Den katolske kirke har nær 170 000 medlemmer og messer på over 20 språk

• Migrantmenigheter er viktige aktører i integrering og sivilsamfunn

• Rapporten etterlyser mer forskning og sterkere samarbeid