Foto: Eric The Fish
22. januar offentliggjorde regjeringen planer om å etablere en såkalt segregeringsmonitor. Formålet er å «følge med» på utviklingen i områder der myndighetene er bekymret for opphopning av levekårsutfordringer, lav arbeidsdeltakelse og kriminalitet blant innvandrere.
Forskerne Ida Kjeøy, Rebecca Nybru Gleditsch og Rebekka Ravn Lysvik ved Fafo mener intensjonen kan være forståelig, men advarer mot utilsiktede konsekvenser dersom monitoren utformes feil.
– Det kan være kort vei fra å «følge med» til å stemple områder som «utsatte». Erfaringer fra våre naboland viser at slike merkelapper kan forsterke segregering og legitimere svært inngripende tiltak, skriver forskerne i en kronikk i Forskersonen.
Erfaringer fra Sverige og Danmark
Fafo har nylig gjennomgått forskning på parallellsamfunn, utsatte områder og boligsegregering i Skandinavia. Ifølge forskerne gir erfaringene fra både Sverige og Danmark grunn til varsomhet.
I Sverige lager politiet lister over såkalte utsatte områder, basert på kriminalitetsstatistikk, sosioøkonomiske indikatorer og politiets egne vurderinger. Målet er å bekjempe kriminalitet, men områdene brukes også som grunnlag for ulike områdesatsinger.
– Forskning viser at slike oversikter kan legitimere svært inngripende tiltak, skriver Fafo-forskerne.
I Danmark går myndighetene enda lenger. Der offentliggjør regjeringen årlig lister over «utsatte områder» og det som i lovverket omtales som «parallellsamfunn». Et område defineres som utsatt dersom andelen straffedømte eller personer uten arbeid og utdanning er høy. Dersom mer enn 50 prosent av befolkningen samtidig har «ikke-vestlig» bakgrunn, klassifiseres området som et parallellsamfunn.
I desember 2025 slo EU-domstolen fast at den danske loven – og bruken av kriteriet «ikke-vestlig bakgrunn» – kan utgjøre direkte etnisk diskriminering.
– Ingen vil bo i et «utsatt område»
Ifølge regjeringen skal den norske segregeringsmonitoren brukes til å følge med på indikatorer som levekår, kriminalitet, arbeidsdeltakelse, barnehagedeltakelse og utdanning. Slik forskerne forstår forslaget, er det først og fremst områder med høy innvandrerandel som skal overvåkes.
Det problematiserer Fafo-forskerne.
– Når det først skal lages en segregeringsmonitor, er det uklart hvorfor den skal begrenses til områder med høy innvandrerandel. Da risikerer man både å overse problemer andre steder og å mangle et nødvendig sammenligningsgrunnlag, skriver de.
De viser blant annet til forskning fra Oslo, som har vist stort overlapp mellom fattigdom og innvandrerandel på områdenivå, men ikke nødvendigvis mellom disse områdene og kriminalitet over tid.
– Hvis målet er å bekjempe kriminalitet i storbyene, er det også viktig å følge med på områder med lavere innvandrerandel, påpeker forskerne.
Ulik virkelighet i ulike deler av landet
Fafo-forskerne understreker også at sammenhengen mellom arbeidsledighet, levekår, kriminalitet og innvandrerbakgrunn kan se svært ulik ut fra by til by og region til region.
– Akkurat hvordan disse indikatorene forholder seg til hverandre rundt om i landet, er noe et segregeringsbarometer både kan og bør vise, skriver de.
Forskerne frykter at den kan gi et for snevert bilde – og dermed bidra til feilslåtte politiske tiltak
Slik monitoren nå omtales, frykter forskerne at den kan gi et for snevert bilde – og dermed bidra til feilslåtte politiske tiltak.
– Uklart hva regjeringen vil oppnå
Ifølge forskerne er det fortsatt uklart hva regjeringen faktisk ønsker å bruke segregeringsmonitoren til.
– Det er et åpent spørsmål om monitoren skal brukes til å definere enkelte områder som «utsatte». Det fraråder forskerne.
Det er også uklart hvilke indikatorer som til slutt skal inngå i verktøyet.
Foreslår alternativ modell
Basert på sin forskningsgjennomgang kommer Fafo-forskerne med flere konkrete råd for hvordan en segregeringsmonitor eventuelt bør utformes:
-
Den bør være et åpent, interaktivt kart der brukerne selv kan velge hvilke indikatorer som vises
-
Den bør tillate skalering av områdestørrelser, for å fange både detaljer og helhet
-
Den bør kunne brukes både med og uten innvandrerandel som bakgrunnsvariabel
– Riktig utformet kan en segregeringsmonitor bli et nyttig verktøy for å følge utviklingen i segregering, fattigdom og arbeidsdeltakelse – både i og utenfor innvandrerbefolkningen, skriver forskerne.
– Brukt feil kan den derimot forsterke nettopp de problemene den var ment å løse.
