- Dette sier norske muslimer om fasten - 19.02.2026
- Sudeshna Bhattacharya - 18.02.2026
- Norsk og romsk tradisjonsmusikk møtte hverandre - 18.02.2026
Ramadan starter torsdag 19. februar.
For milliarder av verdens muslimer er dette en måned for religiøst fokus. I tillegg til fasten skal man fokusere på gode gjerninger og bønn, og avstå fra seksuelt samvær, annet som defineres som haram (forbud) i koranen.
Fasten er ingen plikt for barn før puberteten. Kvinner som har menstruasjon, gravide, de som nettopp fødte, eller som ammer, er fritatt. Også syke, eldre eller folk på reise er fritatt.
Utrop har snakket med flere norske muslimer om deres forhold til fasten, og dette er svarene vi fikk:
Arina Aamir Sheikh, lokalpolitiker i Oslo Høyre:
– Skal du faste?
– Ja, jeg skal faste. For meg er Ramadan en viktig måned som muslim.
Hvorfor skal du faste?
– Ramadan er en av de fineste månedene i året, ikke bare grunnet religiøsitet, men også grunnet følelsen av godhet, samhold og takknemlighet. Ramadan har hatt stor betydning for meg, helt siden barndommen. For oss er det en selvfølge å drikke og spise, og dette er ikke en selvfølge for alle mennesker. Vi har folk i verden som sulter i hjel, blant annet også barn. Vi har folk i verden som ikke har tilgang på rent drikkevann. Vi er heldige som bor i Vesten, og som kan ta disse tingene for gitt. Når vi muslimer ikke drikker eller spiser er dette en påminner om å tenke på og å hjelpe de som ikke er like heldige som oss. Folk er også mer opptatt av å oppføre seg bedre og å gjøre gode gjerninger.
Sarah Gaulin, leder i LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold):
– Skal du faste?
– Ja, men på min egen måte. Jeg har en operasjon snart og må få ned BMI, så da passer Ramadan egentlig perfekt.
– Hvorfor skal du faste?
– Jeg vil forbedre helsen min, komme i ketose og rense både kropp og sjel. At jeg går litt ned i vekt er jo bare sunt, og et bonus. I tillegg prøver jeg å bruke denne tiden til å støtte ekstra gode formål og bidra mer der jeg kan. For meg handler Ramadan om bevissthet, disiplin, omtanke og det å gi litt mer enn ellers. Jeg er født inn i shia-islam, men mener at tro er personlig, og alle må få praktisere den på sin egen måte.
Ubah A. Aden, samfunnsdebattant og tidligere bystyrerepresentant:
– Skal du faste?
– Ja, jeg skal faste. Fasten i Ramadan er en av islams fem søyler – en av grunnpilarene troen hviler på, sammen med trosbekjennelsen, bønn, veldedighet og pilegrimsreisen til Mekka.
– Hvorfor skal du faste?
– Ramadan er mer enn en religiøs plikt. Det er en måned for åndelig fordypning, selvdisiplin og indre renselse. Fasten handler ikke bare om å avstå fra mat og drikke, men om å komme nærmere sin skaper, reflektere mer, lese Koranen og styrke sin moralske praksis. Ramadan er også en solidaritetsmåned. Uavhengig av status og økonomi faster alle etter samme rytme. Det skaper fellesskap – og en dypere forståelse for dem som lever med sult og nød hver dag.
Linda Noor, leder i Minotenk:
– Skal du faste?
– Ja, jeg skal faste i ramadan.
– Hvorfor skal du faste?
– Jeg faster fordi det er en sentral del av den islamske troen. Det er en gylden mulighet til å bryte dårlige vaner. Å bryte fasten med familien, er noe av det fineste jeg vet. Fasten blir en praktisk påminnelse om hvordan det kan føles å gå uten mat og drikke, og hvor heldige vi er som har mulighet til å spise oss mette hver dag. Det føles sunt å få justert perspektivene sine på hva som virkelig teller i livet, og viktigheten av å dele at vi har vært så heldige med andre som trenger det mer.
Sylo Taraku, leder i Agenda:
– Skal du faste?
– Jeg har respekt for de som faster, men gjør det ikke selv lenger.
– Hvorfor skal du ikke faste?
– Jeg fastet noen år da jeg var yngre, og har mange gode minner fra den tiden. Noe av det fineste med fasten, hvis vi ser bort fra det religiøse, er fellesskapet som blir sterkere under Ramadan og selvdisiplinen man holder gjennom en hel måned. Man kjenner på en ordentlig mestringsfølelse. Jeg er ikke praktiserende muslim lenger, så den tradisjonen har jeg for lengst lagt bak meg. Jeg kan faste av og til, men ikke av religiøse grunner.
