KrF-politiker vil endre språkkrav i helsejobber

Debatten om språkkrav i arbeidslivet har fått ny aktualitet etter at professor Cecilie Hamnes Carlsen ved Høgskolen på Vestlandet nylig tok opp problematikken rundt diskriminering og barrierer for innvandrere i arbeidsmarkedet.

Nå får hun støtte fra Lena Nokrach, lokalpolitiker for Stavanger KrF og leder for Flerkulturelt nettverk.

– Arbeidsgivere bør stille differensierte språkkrav i stillingsannonser for å minske arbeidsledigheten, sier Nokrach til Utrop.

Mener språkkrav stenger folk ute

Ifølge Nokrach er urimelige språkkrav en viktig årsak til at mange innvandrere ikke får jobb, selv om de har relevant utdanning og erfaring.

Hun peker spesielt på krav om nivå B2 i norsk, som ofte stilles i stillinger innen helse- og omsorgssektoren.

– B2 er et svært høyt språknivå, og det er mange høyt utdannede innvandrere som ikke klarer å bestå alle prøvene på dette nivået, sier hun.

Nokrach mener kravene ikke alltid står i forhold til arbeidsoppgavene.

Tok saken til bystyret

Hun har tidligere løftet problemstillingen politisk i Stavanger. I fjor stilte hun spørsmål i Utvalg for helse og velferd om kommunen burde revurdere språkkravene i stillingsutlysninger.

Forslaget gikk ut på å differensiere kravene, slik at høyere nivå som B2 kun gjelder stillinger med stort medisinsk ansvar, mens lavere nivå kan være tilstrekkelig i andre roller.

Man bør ikke stille de samme språkkravene til en lege som til en hjelpepleier eller bussjåfør

– Man bør ikke stille de samme språkkravene til en lege som til en hjelpepleier eller bussjåfør, sier Nokrach.

Etterlyser mer tilpasset språkopplæring

Nokrach støtter også kritikken fra professor Hamnes Carlsen om at dagens språkopplæring for flyktninger er for kort.

Hun mener særlig personer med høyere utdanning trenger lengre tid for å nå avanserte språknivåer.

– Slik det er nå, får mange ikke nok opplæring til å nå de høyeste nivåene, sier hun.

Advarer mot strukturelle barrierer

Nokrach peker også på at mange innvandrere møter andre utfordringer i arbeidslivet, som diskriminering og det hun omtaler som strukturelle barrierer.

Hun mener dette må ses i sammenheng med politiske tiltak som stiller krav om raskere integrering og selvforsørgelse.

– Hvis målet er at flere skal komme i jobb, må vi også sørge for at kravene ikke blir unødvendige hindringer, sier hun.

Vil ha mer fleksible krav

Nokrach mener arbeidsgivere må bli bedre til å tilpasse språkkravene til de faktiske behovene i stillingene.

– I noen jobber er det viktig med gode muntlige ferdigheter, i andre er skriftlig norsk viktigere. Kravene må tilpasses oppgavene, sier hun.

Hun mener mer fleksible språkkrav kan bidra til å få flere innvandrere ut i arbeid.

– Vi må bruke kompetansen folk har, ikke stenge dem ute på grunn av krav som ikke er nødvendige, sier Nokrach.