Foto: Peter Mydske/Stortinget
Flere grupper valgte å boikotte et stormøte med stortingspresident Masud Gharahkhani, som ble arrangert etter initiativ fra personer i det iranske miljøet for å fremme solidaritet, samarbeid og samhold, skriver Klassekampen. Gharahkhani selv har bakgrunn fra Iran.
Seks kurdiske partier takket på forhånd nei til å delta. De viser til at Gharahkhani tidligere har uttrykt støtte til den iranske eksilkronprinsen Reza Pahlavi som mulig leder i Iran.
– Møtet har ikke støtte fra den mangfoldige diasporaen i Norge, sier Andam Aziz, talsperson for Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter, til NTB.
Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights i Oslo, var også invitert, men takket nei.
– Jeg ble invitert av Parviz Salimi, men takket nei fordi det var uklart for meg hvem invitasjonen kom fra og hva målet med møtet var, sier han.
Utpekte eks-kronprins
Stortingspresidenten har tidligere pekt på eksilkronprins Reza Pahlavi som den med størst oppslutning til å lede Iran i en demokratisk retning.
Samtidig har han fått kritikk for måten han har engasjert seg på, og for møter med opposisjonsbevegelser i eksil.
– Norge er mitt land nå. Men jeg har den bakgrunnen jeg har – jeg er født i Iran. Verdier som frihet og demokrati gjør Norge til et rikt land, og det er verdier jeg står opp for som stortingspresident, sier han til VG.
Gharahkhani har fortsatt nær familie i Iran, men opplyser at han ikke har hatt direkte kontakt med dem den siste tiden.
– Jeg har engasjert meg i lang tid for å støtte unge iraneres kamp for frihet og demokrati.
Kritikk fra politikere og iranske myndigheter
Rødts gruppeleder i Oslo bystyre, Siavash Mobasheri, reagerer på uttalelsene.
– Når han løfter fram Reza Pahlavi som en mulig overgangsfigur, går han langt utover å uttrykke generell støtte til demokrati og menneskerettigheter. Han gjør en konkret politisk vurdering av hvem som bør lede et annet land i en krigs- og regimeskiftesituasjon.
Også Irans ambassade i Oslo retter kritikk mot stortingspresidenten og anklager ham for å spre udokumenterte påstander, ifølge ABC Nyheter.
– Vi fremsetter en formell protest mot de nylige uttalelsene fra Stortingets president om Den islamske republikken Iran. Uttalelsene inneholder uriktige og udokumenterte påstander, heter det i en melding fra ambassaden, ledet av ambassadør Alireza Jahangiri.
Reagerer på rolleblanding
Kritikken kommer også fra Arbeiderpartiet. Abdullah Alsabeehg, tidligere varaordfører i Oslo, er blant dem som reagerer.
– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i et intervju med VG argumenterer han for at krig er nødvendig. Det er ikke stortingspresidentens rolle å gi støtte til krig, skriver han på Facebook.
VG-kommentator Hans Petter Sjølie mener også at stortingspresidenten bør være forsiktig med slike uttalelser.
– Spørsmålet er om en norsk stortingspresident bør mene noe om dette i det hele tatt. I Norge er det i all hovedsak regjeringen som fører utenrikspolitikken.
– Et vanstyre
Når VG spør om han støtter USAs og Israels krigføring, svarer Gharahkhani:
– Et brutalt regime har vanstyrt landet i 47 år. Iran har større olje- og gassressurser enn Norge, men pengene har regimet brukt til å sponse terrorisme i regionen, støtte Hamas og andre proxygrupper – ikke på egen befolkning.
Til TV 2 sier han om kritikken:
– Jeg er utrolig glad i landet mitt, Norge. En av grunnene til at jeg ble politiker, er at jeg vet hva mangel på frihet og demokrati er.
Får også støtte
Samtidig får stortingspresidenten støtte fra flere aktører i det norsk-iranske miljøet. Homan Mousavi, leder i Norsk Iransk Råd, sier til Utrop at han gir sin fulle støtte.
– Når ambassaden reagerer så kraftig, er det et tydelig tegn på at stortingspresidenten står på riktig side av historien.
LIM-leder Sarah Gaulin mener Gharahkhani har «truffet en nerve».
– Gharahkhani blir angrepet for «udokumenterte påstander» fordi han står sammen med folk i Iran og diasporaen. Derfor bør de som nå gjentar kritikken mot ham stoppe opp og tenke seg godt om.
Hun mener kritikerne bør tenke seg om.
– Det er også påfallende at andre som engasjerer seg for Iran ikke får samme reaksjon fra ambassaden. Hvorfor akkurat ham? Svaret er ganske åpenbart. Vi trenger flere som tør å si ifra. Ikke færre.
