Foto: Pressebilde
Under debatten fremmet Fremskrittspartiet og Senterpartiet forslag om å endre reglene slik at stridsdyktige ukrainske menn ikke skal kunne få kollektiv beskyttelse i Norge.
Forslaget fikk ikke flertall.
Ved voteringen stemte 68 representanter for komiteens innstilling om å avvise forslaget, mens 34 stemte for.
Partier som støttet forslaget tok til orde for strengere reguleringer, mens andre partier advarte mot å svekke beskyttelsesordninger. Fremskrittspartiet og Senterpartiet tok til orde for strengere reguleringer, mens Arbeiderpartiet, SV og Rødt advarte mot å svekke beskyttelsesordningene.
Barn og sårbare grupper løftes fram
Representanter fra blant annet Arbeiderpartiet, SV og Rødt trakk fram hensynet til barn og sårbare grupper.
– Vi må føre en politikk som tar hensyn til barn og sårbare grupper, sa Kamzy Gunaratnam (Ap).
– Barnets beste må være et grunnleggende hensyn i asylpolitikken, Kari Elisabeth Kaski (SV).
– Vi kan ikke vedta politikk som går på bekostning av barns rettigheter, Seher Aydar (R).
Stemte nei til forslag om strengere bosetting av flyktninger
Fremskrittspartiets forslag om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting av flyktninger fikk ikke flertall på Stortinget.
Debatten tok utgangspunkt i et representantforslag fra Fremskrittspartiet, fremmet av Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen.
Forslaget handlet om å stramme inn reglene for såkalt sekundærbosetting – altså når flyktninger flytter fra kommunen de først ble bosatt i, til en ny kommune.
Bakgrunnen er bekymring for at mange flytter til større byer etter endt introduksjonsprogram, noe som kan skape press på tjenester og svekke integreringen.
Les også: Regjeringen utreder mulighetene for å begrense senkunderbosetting
Frykt for økt press i byene
FrP tok til orde for en mer restriktiv linje og mente dagens ordning fører til skjev bosetting.
Partiet ønsket blant annet tiltak som kan begrense flytting og stille strengere krav til selvforsørgelse.
Les også: «Flyktninger flytter ikke fordi de vil bort, men fordi de vil videre»
Flertallet sa nei
Et bredt flertall på Stortinget avviste forslaget.
Flere partier mente at for sterke begrensninger vil gripe inn i den enkeltes frihet.
Flertallet viste også til at integrering først og fremst handler om arbeid, utdanning og inkludering – ikke tvangstiltak knyttet til bosted.
Også Sp-forslag falt
Under behandlingen fremmet Senterpartiet et eget forslag om å sikre mer spredt bosetting også etter introduksjonsprogrammet.
Dette forslaget ble også nedstemt, med 94 mot 6 stemmer.
