Foto: Goeun Bae
- Advarer: Eldre innvandrere får for sen demensdiagnose - 19.03.2026
- FN advarer: Tegn til etnisk rensing på Vestbredden - 18.03.2026
- Organisasjonen Salam begjært konkurs - 17.03.2026
En fagartikkel i tidsskriftet Sykepleien peker på at eldre innvandrere ofte får demensdiagnose senere enn resten av befolkningen.
Årsakene er sammensatte. I noen miljøer blir symptomer tolket som en naturlig del av aldring, samtidig som språkbarrierer og manglende begreper for demens gjør det vanskelig å søke hjelp.
Forfatterne bak artikkelen er Sunita Shrestha, ph.d. i helsevitenskap ved OsloMet, Sanjana Arora, forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon ved VID vitenskapelige høgskole, og Jonas Debesay, professor ved OsloMet og redaktør i Sykepleien Forskning.
De forsker alle på temaer knyttet til helse, migrasjon og minoritetshelse, og har publisert flere studier om omsorg for eldre med innvandrerbakgrunn og utfordringer i møte med helsevesenet.
Pårørende står alene
Konsekvensene av sen diagnose er store – særlig for familiene, skriver de.
Artikkelen peker på at pårørende ofte tar et langt større ansvar enn det som er vanlig ellers i befolkningen, samtidig som de får lite støtte.
Dette kan føre til både belastning og helseplager hos de som står nærmest.
Helsevesenet henger etter
Samtidig rettes det kritikk mot helsevesenet, som i liten grad er tilpasset en mer mangfoldig eldre befolkning.
Språkbarrierer, manglende kulturell kompetanse og lite tilpassede kartleggingsverktøy gjør det vanskelig å stille riktig diagnose.
Risiko for feilvurderinger
Artikkelen advarer også om risikoen for feilvurderinger.
Både underdiagnostisering og feildiagnostisering kan forekomme, blant annet fordi helsepersonell mangler verktøy som tar høyde for språklige og kulturelle forskjeller.
Etterlyser endringer
Forfatterne mener det er behov for bedre tilrettelegging, mer kunnskap og tettere oppfølging av både pasienter og pårørende.
Uten tiltak risikerer man at en voksende gruppe eldre ikke får den hjelpen de trenger – og at belastningen på familiene øker ytterligere.
Fakta: Demens og innvandrere i Norge
-
Eldre innvandrere får ofte senere demensdiagnose enn resten av befolkningen
-
Språk og kultur kan gjøre symptomer vanskeligere å oppdage
-
Pårørende tar ofte større omsorgsansvar
-
Helsevesenet mangler tilpassede verktøy og kompetanse
-
Risiko for både underdiagnostisering og feildiagnostisering
- Antallet eldre med innvandrerbakgrunn er økende i Norge
