Hjem Nyheter Nytt Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere hjelp

Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere hjelp

Det å motta sosialhjelp over lengre perioder gir en uforutsigbar økonomisk situasjon og lite å leve for, viser ny forskning.
Foto: Privat
Ny forskning viser at innvandrere med nedsatt arbeidsevne i mindre grad får tilgang til ytelser og oppfølging. Resultatet kan bli lavere inntekt og svakere tilknytning til arbeidslivet.

Det sier forsker Magne Bråthen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, som har ledet studien. Han er tilknyttet Nettverk for inntektssikring ved Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI).

Mange havner på sosialhjelp

Studien er gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), og ser på personer registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne – men som verken mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd eller har arbeid.

Den største gruppen i denne situasjonen er innvandrere, skriver OsloMet.

Konsekvensen er at mange blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid.

Ifølge Bråthen fører dette til at mange familier havner under fattigdomsgrensen – med konsekvenser også for barna.

Får sjeldnere helserelaterte ytelser

En sentral forklaring er at færre innvandrere oppfyller kravene til AAP og uføretrygd.

Det skyldes blant annet språkbarrierer, lav utdanning og behov for tett oppfølging – faktorer som ikke nødvendigvis kvalifiserer for helserelaterte ytelser.

Samtidig viser analysene at selv når det foreligger helseproblemer, er sannsynligheten lavere for at innvandrere får AAP.

Dette gjør det krevende for Nav å vurdere om arbeidsevnen er tilstrekkelig nedsatt til å gi rett på ytelsen.

Et system som er vanskelig å forstå

Studien peker også på at systemet i seg selv er krevende å navigere.

Det forutsetter at brukeren har god kjennskap til regelverk, digitale løsninger og egne rettigheter.

Det sier en Nav-informant i studien.

Særlig personer med svake norskkunnskaper og lav digital kompetanse kan falle utenfor.

Lite kontakt med helsetjenester

Forskerne finner også at innvandrere i denne gruppen sjeldnere har vært i kontakt med helsetjenestene – særlig innen psykisk helse.

Ulike forståelser av psykisk helse, kombinert med språkbarrierer, gjør det vanskeligere å oppsøke hjelp og få dokumentasjon.

Etterlyser endringer

Forskerne mener dagens system ikke fanger opp denne gruppen godt nok.

De anbefaler blant annet:

  • bedre tilgang til helsetjenester

  • mer støtte i søknadsprosesser

  • økt kompetanse om migrasjonshelse i Nav

Samtidig peker de på behovet for å styrke inntektssikringen for dem som faller utenfor.

Bråthen trekker også fram kvalifiseringsprogrammet som et viktig tiltak.

Kan få store konsekvenser

Funnene peker på et strukturelt problem i velferdssystemet.

Når en stor gruppe faller mellom ordningene, øker risikoen for varig utenforskap – både økonomisk og sosialt.

Spørsmålet er om systemet er godt nok tilpasset en mer sammensatt befolkning.