Saken startet med en kvinne fra Eritrea og hennes sønn. De kom til Norge i 2022 fordi de hadde fått familiegjenforening med barnets far, som er norsk statsborger.
Selv om de hadde lov til å bo i Norge, søkte de om asyl i 2023. Årsaken var at kvinnen fryktet forfølgelse og fengsling i hjemlandet fordi hun hadde desertert fra militærtjenesten i Eritrea. Hun trengte også et reisebevis for flyktninger, siden hun ikke har pass.
Myndighetene sa nei uten å sjekke faren
Både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) sa nei til asylsøknaden. Deres begrunnelse var enkel: Siden kvinnen allerede hadde lovlig opphold gjennom familien, risikerte hun ikke å bli sendt tilbake til Eritrea. Fordi hun ikke skulle sendes tilbake, mente de at hun ikke hadde en “reell” frykt for forfølgelse.
Myndighetene valgte derfor å ikke engang undersøke om hun faktisk sto i fare for å bli forfulgt i Eritrea.
Høyesterett: “Feil lovforståelse”
Høyesterett var helt uenig med UDI og UNE. Domstolen kom fram til at retten til asyl er tydelig: Hvis man fyller kravene for å være flyktning, har man rett til asyl etter loven. Om man er trygg i Norge akkurat nå, betyr ingenting for spørsmålet om man er en flyktning. Det er faren i hjemlandet som skal vurderes.
En flyktningstatus gir flere rettigheter enn en vanlig oppholdstillatelse, for eksempel rett til reisebevis (flyktningpass). Myndighetene kan ikke ta fra folk disse rettighetene ved å tvinge dem over på andre typer opphold.
Hva betyr dette for fremtiden?
Denne dommen er en såkalt “pilotsak”. Det betyr at den rydder opp i reglene for alle lignende saker i fremtiden.
Dommen slår fast at asyl ikke er noe man bare får hvis man ikke har andre valg. Det er en rettighet man har hvis man faktisk er en flyktning. Saken til den eritreiske kvinnen og sønnen må nå behandles helt på nytt av UNE, og denne gangen må de faktisk vurdere om hun risikerer forfølgelse i Eritrea.
Staten (UNE) ble også dømt til å betale saksomkostningene til kvinnen og til organisasjonen NOAS, som hjalp henne med saken.
