Foto: Miriam Mezzera
Mens debatten i Vesten handler om muslimske privatskoler og parallellsamfunn, viser ny norsk forskning en helt annen virkelighet: Moskébasert undervisning har blitt mer sosial, pedagogisk – og kan fungere som en buffer mot ekstremisme.
Et annet bilde enn i utlandet
I internasjonale medier har økningen i islamske privatskoler, særlig i Canada og Storbritannia, blitt tolket som et tegn på økende segregering og identitetspolitikk. Foreldre søker egne skoler for å sikre verdier, tilhørighet og trygghet for barna.
I Norge finnes det derimot ikke slike fulltids islamske skoler. I stedet foregår trosopplæringen i stor grad gjennom moskéskoler på fritiden.
Nå viser ny forskning, omtalt i NRK, at disse tilbudene har gjennomgått en betydelig transformasjon.
– Noe helt annet i dag
– Jeg vil ikke bruke begrepet koranskole lenger. Det er noe helt annet i dag, sier førsteamanuensis Hildegunn Valen Kleive, som har forsket på trosopplæring blant unge muslimer, til NRK.
Der undervisningen tidligere var preget av pugging av koranvers, er dagens moskéskoler i større grad preget av forståelse, refleksjon og sosial læring.
Elever lærer ikke bare religiøse tekster, men også hvordan de skal fungere som medborgere i det norske samfunnet.
En sosial arena – ikke bare religion
For mange ungdommer er moskéskolen først og fremst en sosial møteplass.
– For meg er koranskolen veldig viktig for det sosiale. Her møter jeg folk jeg kjenner meg igjen i, sier Nuh Cabdi Udan (19) til NRK.
Undervisningen kombineres med aktiviteter som fotball, turer og uformelle samlinger. Kahoot, gruppearbeid og «kosetimer» med pizza har blitt en del av hverdagen.
Dette bryter med stereotypien om strenge og lukkede miljøer.
En «vaksine» mot ekstremisme
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i forskningen er hvilken rolle moskéskolene kan spille i forebygging av radikalisering.
– Moskéskolene kan være en vaksine mot ekstremisme, sier Kleive.
Forklaringen ligger i mangfoldet internt i miljøene. Elever møter ulike tolkninger av religionen og utvikler et mer nyansert forhold til tro.
Det står i kontrast til forestillingen om at religiøse miljøer nødvendigvis fremmer ensretting.
Norsk pedagogikk setter spor
Forskningen viser også at mange moskéskoler i Norge er tydelig påvirket av den norske skolen.
Lærere med pedagogisk bakgrunn tar med seg metoder fra offentlig skole, og undervisningen organiseres med klasserom, tavler og elevaktive metoder.
Samtidig finnes det utfordringer. Det er mangel på læremidler tilpasset norske forhold, og undervisningen varierer betydelig mellom ulike moskeer.
Spørsmålet er ikke lenger om disse tilbudene finnes, men hvilken rolle de spiller i samfunnet
Integrering i praksis
I motsetning til utviklingen i Canada, hvor egne muslimske skoler vokser frem som parallelle institusjoner, peker den norske modellen i en annen retning.
Her skjer trosopplæringen innenfor rammen av det eksisterende samfunnet – som et supplement, ikke et alternativ.
– Vi lærer barna hvordan de skal være gode muslimer i det norske samfunnet, sier lærer Mahmoud Shaban til NRK.
Dette peker mot en modell der religiøs identitet og samfunnsdeltakelse ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre.
Utrops perspektiv: Et skifte som utfordrer debatten
Utrops tidligere dekning har vist hvordan etterspørselen etter islamsk undervisning øker internasjonalt, og hvordan dette kan føre til etablering av egne skoler. Den nye forskningen nyanserer bildet.
I Norge ser vi ikke en utvikling mot parallelle skolesystemer, men en gradvis modernisering av eksisterende trosopplæring. Det reiser et viktig spørsmål for den videre debatten: Handler dette om segregering – eller om tilpasning?
