Foto: Regjeringen/PU
En ungdom som oppsøker hjelp for negativ sosial kontroll kan bli registrert flere ganger i systemet – uten at myndighetene har oversikt over at det gjelder samme person. Det får nå daglig leder ved MiRA-Senteret, Khansa Ali, til å reagere.
– Jeg synes særlig det er alvorlig at flere ansatte sier de ikke kjenner seg igjen i tallene som offentliggjøres, og at rapporteringen gir et forenklet og til dels skjevt bilde av arbeidshverdagen deres, sier Ali til Utrop.
Bakgrunnen er en ny rapport fra Fafo, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten, Når tallene sier lite om virkelighetsbildet, gjennomgår hvordan de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold registrerer og rapporterer arbeidet sitt.
Forskerne konkluderer med at dagens statistikk i stor grad teller aktivitet – hvor mange saker som registreres og hvilke tjenester som involveres – men sier langt mindre om hva som faktisk skjer i sakene, hvor alvorlige de er, og om hjelpen virker.
Kan bli registrert tre ganger
Et av hovedfunnene handler om dobbeltregistreringer.
Arbeidet mot negativ sosial kontroll utføres av flere ulike tjenester: mangfoldsrådgivere på skoler, IMDis fagteam, Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, samt spesialutsendinger ved norske ambassader.
Men tjenestene har ikke et felles registreringssystem.
Hvis en ungdom først snakker med en mangfoldsrådgiver på skolen, registreres det som én sak. Dersom helsesykepleier eller kommunen senere kontakter Kompetanseteamet for råd om samme ungdom, registreres det som en ny sak. Blir ungdommen sendt til utlandet og en spesialutsending ved en ambassade kobles inn, opprettes enda en sak.
– Det vil si at oppfølging av én person i noen tilfeller kan registreres som flere saker i statistikken, sier Fafo-forsker Nadiya Fedoryshyn.
Hun er forskeren bak rapporten og mener at dette gjør det vanskelig å vite hvor mange personer som faktisk er berørt.
– Tallene kan derfor ikke brukes til å si sikkert hvor mange som utsettes for vold og kontroll, eller hvor mange som faktisk får hjelp, sier Fedoryshyn.
– Kan gi et skjevt bilde
Leder ved MiRA-Senteret, Khansa Ali mener dette skaper usikkerhet rundt tallene som hvert år presenteres offentlig.
– Tallene får stor oppmerksomhet i media og fremstilles ofte som rekordnivåer som skaper stor bekymring. Da er det alvorlig dersom samme person kan telles flere ganger uten at man vet det, sier hun.
Hun understreker samtidig at rapporten ikke betyr at problemet er mindre alvorlig enn tidligere antatt.
– Rapporten viser ikke at negativ sosial kontroll nødvendigvis er mindre omfattende. Den viser at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at vi trenger mer presise tall for å vite hvilke tiltak som faktisk fungerer, sier Ali.
Tallene sier lite om utfallet
Fafo-forskerne peker også på at dagens statistikk først og fremst måler antall bekymringer som meldes inn – ikke hva som skjer videre.
En kort telefonsamtale og ett år med tett oppfølging kan begge registreres som én sak. Dermed blir store forskjeller i alvorlighetsgrad og ressursbruk usynlige i statistikken.
– Bak én sak kan det ligge oppfølging av svært ulikt omfang og alvorlighetsgrad. Tallene forteller derfor lite om kompleksiteten i arbeidet, sier Fedoryshyn.
Forskerne mener også at mye av det forebyggende arbeidet blir usynlig.
I mange saker bruker ansatte lang tid på å bygge tillit før en ungdom tør å fortelle om kontroll, trusler eller vold. Veiledning, relasjonsarbeid, kompetanseheving og samarbeid mellom tjenester registreres i liten grad i dagens system.
Store mørketall
Rapporten kommer på et felt der myndighetene allerede vet at mørketallene er store.
Det finnes ingen sikre nasjonale tall på hvor mange som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i Norge. Samtidig viser forskning at unge med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for kontroll på områder som parforhold, seksualitet og sosial frihet.
IMDis årsrapport for 2025 viser samtidig at Kompetanseteamet fortsatt håndterer mange alvorlige saker. Antall saker om ufrivillige utenlandsopphold økte fra 252 i 2024 til 274 i 2025. Saker med trusler og vold som hovedbekymring økte fra 455 til 511.
Men Fafo understreker at slike tall ikke nødvendigvis sier om problemet øker eller minker.
Økningen kan også skyldes at flere kjenner til hjelpetjenestene, at flere tør å be om hjelp, eller at ansatte er blitt bedre til å oppdage faresignaler.
Frykter feilprioriteringer
Ali mener svakhetene i rapporteringen også kan få politiske konsekvenser.
– Dette kan ha ført til svake politiske beslutninger og feilprioritering av ressurser. Når tallgrunnlaget er uklart, blir det vanskeligere å vite hvor behovene faktisk er størst, sier hun.
Forsker i Fafo.
Vil endre hele rapporteringssystemet
Forskerne anbefaler nå et mer samordnet system, med likere registrering mellom tjenestene og bedre oppfølging av hvordan sakene utvikler seg over tid.
Målet er at myndighetene ikke bare skal telle hvor mange henvendelser som kommer inn – men også forstå hva slags hjelp som gis, og om den faktisk virker.
Fafo-forskerne anbefaler nå omfattende endringer i hvordan myndighetene registrerer saker.
Blant forslagene er:
- felles registreringspraksis mellom tjenestene
- tydelig skille mellom korte henvendelser og alvorlige langvarige saker
- bedre dokumentasjon av hva som skjer underveis i oppfølgingen
- mer registrering av forebyggende arbeid
Bakgrunnen er at dagens statistikk i hovedsak viser antall bekymringer som meldes inn – ikke hva utfallet blir.
– Vi vet ofte ikke om bekymringen ender med avdekking av vold og kontroll, eller om det viser seg å være en falsk alarm, sier Fedoryshyn.
Fakta: Dette er de særskilte tjenestene
De særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold omfatter flere statlige ordninger.
Mangfoldsrådgiverne jobber på nær 70 skoler og voksenopplæringssentre i Norge. De er ansatt i IMDi og skal gi råd, veiledning og forebyggende informasjon.
Spesialutsendingene for integreringssaker er stasjonert ved norske ambassader i Islamabad, Amman, Ankara og Nairobi. De gir råd og bistand i saker som ofte har en internasjonal dimensjon.
IMDis fagteam skal styrke kunnskapen ved skoler, voksenopplæringssentre og andre tjenester som ikke har mangfoldsrådgiver.
Kompetanseteamet består av representanter fra flere direktorater og gir råd, veiledning og kompetanseheving til offentlige tjenester og frivillige organisasjoner.