Klart dom er ut og reiser,eksotiske opplevelser for kvinner og menn,Afrika Tailand India all over.Det er ikke slik at på Vosse Vangen vil eg bu.Templer med vakkre utsmykkinger,gir pirrende opp levelser,så Inge og Sten er bare blåbær.Eksotiske klær og mat,men bare der og ikke her,hørte enn kvinne røst som sang ,jo mere vi er samme til lykkeligere er vi i den svarte tropiske natten.

Idiot. Turister reiser hjem igjen. Det gjør ikke innvandrere.

Noen har lyst til å se seg om i verden, noen synes de først og fremst må kjenne sitt eget land. Jeg sier: ja takk, begge deler.

Jeg har reist mye, men ikke for å besøke bygninger, men for å bli kjent med folket dit jeg kommer.

Det svaret du fikk av Kalle var mitt i blinken.

1. Det er en myte som oppstod på 1700-tallet at vikingene spiste fluesopp før de gikk i strid. Det finnes absolutt ingen dokumentasjon på at de brukte fluesopp i det hele tatt.

2. Nyere teorier om vikingtogene går ut på at de var koordinerte militære aksjoner som inngikk i en "religionskrig" mellom det tvangskristnede kontinentale Europa og det hedenske Norden. Åsatroen var under press fra kristendommen, og vikingtogene ble en måte å slå tilbake på. Dette understøttes av at klostre og kirker så ofte var mål for vikingenes herjinger. Hvis de nye teoriene stemmer, fremstår kanskje ikke vikingenes ofre nødvendigvis som ensidig uskyldige, siden de representerte en imperialistisk trussel mot vikingenes integritet.

3. På 1800-tallet bidro norske innvandrere i Amerika til å gi indianernes kultur dødsstøtet. Den etniske rensningen av indianerne som samtlige moderne stater på det amerikanske kontinent er grunnlagt på, ga sikkert innvandrerne et bedre liv, men indianernes liv ble definitivt ikke bedre. I lys av denne historiske tragedien, som overhodet ikke blir nevnt, virker det ufint å bruke den amerikanske innvandringshistorien for å score billige poenger i et mer eller mindre flåsete essay som reklamerer for både moderne masseturisme og massemigrasjon (som om disse fenomenene skulle være en og samme sak).

4. Nordmenn var faktisk et av verdens mest bereiste folkeslag lenge før 70-tallet og oljeøkonomien. Som kjent var Norge en gang en ledende sjøfartsnasjon, noe som medførte at norske sjømenn seilte på norske og utenlandske skip på alle verdenshav og var å finne i alle havnebyer av en viss størrelse, hvorfra de brakte med seg impulser utenfra tilbake til hjemlandet.

5. Til slutt: Norske masseturister har nok ofte utmerket seg med ubehøvlet oppførsel i sydlige land med liberal alkohollovgivning opp gjennom årene, men har ikke vært kjent for å bedrive organisert kriminalitet i landene de besøker. Det samme kan man dessverre ikke si om mange av "turistene" som besøker Oslo og andre norske byer og tettsteder nå om sommeren. Claudio Castillo finner det "underlig" at det "sytes og klages" over disse eksotiske gjestenes nærvær. Har det slått ham at dette kan ha noe å gjøre med det faktum at omseggripende tigging, prostitusjon, menneskehandel, tyveri, innbrudd, ran, narkotikakriminalitet etc. har en påviselig og veldokumentert forbindelse til den omtalte "turismen"? Å sammenligne dette uønskede, men forutsigelige resultatet av enøyd globaliseringspolitikk med vanlig turisme, som om dette skulle være samme fenomen, tyder enten på en form for ideologisk forblindelse, eller på en litt forskrudd virkelighetsoppfatning. At Claudio Castillo tydeligvis også mener at norsk turisme i mer eller mindre eksotiske land og eksotisk innvandring til Norge er to sider av samme sak, gjør ikke saken bedre. Med all respekt: Så dum tror jeg bare ikke du er, herr Castillo.

Hvorfor omtaler du Castello som Castillo?

Claudio sier:For dem av oss som har opprinnelse et annet sted innebærer sommeren to ting: enten jobbe og tjene en drøss med ekstrakroner som vi gjerne sparer, eller reise hjem for å besøke venner og familie i det såkalte "hjemlandet"De fleste asylsøkere drar også hjem på ferie til det landet de har flyktet fra.

@Imponert
Jeg legger meg flat og beklager overfor herr Castello at jeg har stavet etternavnet hans feil. Det skal ikke gjenta seg.