Foto: ISF
En rekke forskere i Norge og andre land har advart om at samfunnsutviklingen undergraver den mellommenneskelige tilliten.
– Deler av Norge framstår som et godtroenhetens museum, sa professor Nina Witoszek til Vårt Land da avisen tidligere i år intervjuet henne om det høye tillitsnivået i Norge. Hun hevdet samtidig at internasjonalisering og innvandring har gjort nordmenn mer skeptiske til andre mennesker.
– Nordmenn reiser mye mer enn før. Og det er kommet mange flere innvandrere til Norge. Den store internasjonaliseringen har også satt en stopper for godtroenheten i deler av landet, ifølge Witoszek, som selv er innvandrer fra Polen.
Ikke naivitet
Forsker Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er uenig. Nordmenn får stadig større tillit til andre mennesker. Det kommer fram i boka “Sosial kapital i Norge” som Wollebæk er redaktør for sammen med Signe Bock Segaard.
Å være tillitsfull er ikke det samme som å være naiv, godtroende og lett å lure, mener Wollbæk. Han mener den skeptiske kan løpe en større risiko for å bli lurt enn den tillitsfulle.
– Tillit til andre mennesker er en form for sosial intelligens. En positiv grunnholdning gjør at man oppsøker situasjoner der man får trent seg opp til å skille mellom tillit og godtroenhet. Skeptikere vil unngå slike situasjoner. Dermed vil en tillitsfull holdning redusere faren for å bli lurt.
Stabil tillit
Påstander om at den mellommenneskelige tilliten er svekket, motsies av europeiske undersøkelser.
– Samtidig som vi på 2000-tallet har hatt urbanisering, sekularisering, økende etnisk mangfold og en rivende teknologisk utvikling, er tillitsnivået relativt stabilt i Europa. Og det er økende i Norden, forteller Dag Wollebæk til velferd.no.
For 30 år siden mente 61 prosent av nordmenn at folk flest var til å stole på. I to undersøkelser på 1990-tallet var andelen 65 prosent, mens den var økt til hele 75 prosent i 2008.
– Det overrasker meg litt at tilliten har økt i Norge og de andre nordiske landene. Økt utdanningsnivå er en viktig forklaring. En annen forklaring er at velstandsøkning og velferdssamfunnet gjør det mindre risikofylt å være tillitsfull, mener Wollebæk.
Nordmenn har flere nære venner
En vanlig innvending mot den norske modellen med en sterk velferdsstat er at den svekker det sivile samfunnet, fordi folk blir vant til at staten ordner opp hvis de får problemer. Men undersøkelser viser at Norge og Norden ligger på topp i Europa når det gjelder organisasjonsmedlemskap. Nordmenn har også langt flere nære venner enn folk i så å si alle andre europeiske land.
– Myten om den kalde, innesluttede nordmannen som vender seg til staten med en gang en utfordrende livssituasjon oppstår, synes ikke å ha noen forankring i virkeligheten. Det er ikke slik at en omfattende velferdsstat har fortrengt verken sosiale nettverk eller organisasjonsnettverk på mikronivå, påpeker Dag Wollebæk i Sosial kapital i Norge.
