Kjemper for rettigheter: Kampen de homofile muslimer fører, handler ikke bare om religionen, men også om universelle rettigheter, hevder den norsk-tyrkiske regissøren Nefise Özkal Lorentzen. Her sammen med det første homofile flerreligiøse paret, Kaltham Lie og Knut Egil Asprusten, og Skeiv Verdens Stian Amadeus Antonsen.
Foto: Claudio Castello

– Homofile i bresjen for islam-reform
Tre år etter Gender Me er den norsk-tyrkiske regissøren Nefise Özkal Lorentzen like urokkelig i troen på at likestilling for homofile er viktig i kampen for et liberalt islam. Historieprofessor og islamekspert Knut Vikør tror på homofil muslimsk frigjøring, men at det vil ta flere generasjoner.
Publisert: 17.11.2011 17:00
Av Claudio Castello
Utrop traff Özkal Lorentzen under en filmvisning med påfølgende debatt på Universitetet i Oslo. I selve debatten deltok også aktivister fra flere land hvor homofili er forbudt. 

Filmen Gender Me har skapt sterk debatt de siste tre årene. Handlingen er for det meste lagt til Istanbul og Tyrkia, i miljøer som virker komfortable med å kombinere religiøs tro og respekten for individuelle livsvalg. Kontrasten til homofile muslimers livshistorier fra land hvor dette ikke er en selvfølge, er slående.

Reformbølge
– Vi har måttet være veldig standhaftige. På den ene siden har miljøene lagt lokk på debatten, mens norske tv-kanaler avviste filmen fordi de mente at temaet ikke var "norsk nok". En produsent som jeg til slutt ikke valgte å samarbeide videre med, mente filmen måtte ha en "stakkarsliggjørende" vinkling, med fokus på hvor ille disse personene hadde det på grunn av islam, forteller filmskaper Özkal Lorentzen.

En slik vinkling mener hun er helt feil.

– Religionen misbrukes til å tviholde på gammeldagse patriarkalske oppfatninger og praksiser. Derfor er det viktig å støtte homofile muslimers kamp gjennom troen. Islam trenger en revolusjon og en reformbølge innenfra. Til syvende og sist handler det ikke bare om du eller jeg som homo, hetero, kristen, muslim eller ateist, men om retten til å elske den man vil, en rett som bør gjelde oss alle.

Historisk forankret
Norgeshistoriens første åpne homofile muslim, Kaltham Lie, er en av hovedpersonene omtalt i filmen. Han mener at det er fullt mulig, teologisk sett, for islam igjen å bli en homovennlig religion.

– For mange århundrer siden, i den islamske verdens gullalder, var det lov for menn å gifte seg med menn flere steder i araberverdenen. Homotoleranse i flere av islams retninger er ikke noe nytt, fastslår Lie.

Özkal Lorentzen er helt enig.

– Seksualitet er ikke et konsept som har blitt funnet opp i Vesten. Historien viser at mange tyrkiske og arabiske sultaner har hatt både elskere og elskerinner. Og mye av kjærlighetsdiktningen som ble gjort på 13-, 14- og 1500-tallet, hadde sterke fortellinger om homofile og lesbiske forhold, mye av det med ganske saftige detaljer, påpeker filmskaperen med et smil.

Ulovlig sex
Knut Vikør er historieprofessor ved Universitetet i Bergen og islamekspert. Han mener det hele handler mer om "ulovlig sex" enn om legning i seg selv.

– Alt samkvem utenfor ekteskapet mellom mann og kvinne kategoriseres av islamsk lovgivning som hor og straffbart utroskap. En må ikke nødvendigvis se på dette som et eget lovforbud mot homofili, men heller mot utenomekteskapelig sex. 

Har den islamske verden vært mer homovennlig tidligere, slik det siktes til i både historiske dokumenter, litteratur og i de mer progressive miljøene?

– Jeg ville ikke sagt mer homovennlig. Her må man skille på formelle lovregler og kulturell praksis. Som i Vesten har man også i muslimske land hatt en stilltiende aksept av andre seksualitetsformer så lenge de har blitt levd ut i det skjulte. Ofte har også likekjønnede forhold hatt et element av ulik maktbalanse, hvor den ene parten er eldre og mer velstående. I nyere tid har man også hatt et innslag av mer "vestlige" former for homofili, for eksempel gjennom skjulte nattklubber i storbyer som Teheran og Kairo. 

Frigjøring et stykke unna
Ifølge Vikør har man i de siste tiårene har man heller gått mot mer fromhet og fundamentalisme, noe som har forverret seksuelle minoriteters situasjon i de fleste majoritetsmuslimske stater.

– En eventuell homofrigjøring basert på reformer i islamsk teologi er flere generasjoner unna. Jeg tror uansett på en tilsvarende utvikling som i Vesten. Husk at det også tok lang tid før homokampen i vår del av verden ga konkrete resultater, og ennå er det fortsatt mye å gjøre, sier han.


Fra http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/21396
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no