Avisene har ikke blitt flinkere til å bruke innvandrere som kilder de siste årene, heller tvert imot.

Triste tall

Med jevne mellomrom leverer analysebyrået Retriever interessante rapporter om dekningen av innvandrerrelaterte temaer i norske medier. Årets rapport er deprimerende lesning.

Utrop nr. 14/2015 (01.04.2015)

Det er særlig ett tall som gjør oss nedslått: Bare to – 2 – prosent av kildene i norske medier har innvandrerbakgrunn. Det tallet har vært konstant de siste årene selv om andelen innvandrere i befolkningen har økt betydelig i samme periode (14,9 prosent ved overgangen til 2015). Med andre ord har innvandreres representasjon gått ned, relativt sett.

Det skiller i underkant av 4,5 prosentpoeng mellom den avisen som har flest kilder med innvandrerbakgrunn og den avisen som har færrest kilder med innvandrerbakgrunn. Dagsavisen.no har høyest andel kilder med innvandrer bakgrunn, mens NRK.no har lavest andel.

Utrop har siden vi startet hatt som mål å bringe minoritetenes egne historier og stemmer inn i offentligheten. Vi må dessverre konstatere at de store mediene ikke har fulgt opp dette initiativet. Riktignok skrives det svært mye om innvandringsrelaterte temaer i norske aviser, men fokus er ofte på islam og kriminalitet.

I årets Retriver-rapport kommer det fram at ordene «islam» og «muslim» er nevnt oftest av alle ord som har med innvandring å gjøre – over 65.000 ganger i perioden 2012-2014. Ordene som er nevnt nest oftest er «innvandring» og «innvandrer», de forekommer rundt 25.000 ganger i samme tidsrom. Da er riktignok alle artikler der ordene er nevnt, tatt med. Med andre ord er islam hovedtema i et langt mindre antall artikler enn 65.000. Likevel sier tallet noe om den enorme oppmerksomheten én religion får.

Antallet ganger et ord er nevnt, sier altså ikke alt. Men Retriever har også sett nærmere på hvilke temaer som oftest behandles når innvandrerrelaterte saker tas opp av mediene. De tre hyppigst forekommende temaene er kriminalitet (26 prosent), religion (19 prosent) og asylsøkere og flyktninger (17 prosent). Denne fordelingen har ikke endret seg så mye de siste årene. Én av tre artikler om integrering i rapportens utvalg har et problemperspektiv. Når vi går inn på andre enkelttemaer, ser vi for eksempel at to av tre artikler (66 prosent) som handler om temaet asylsøkere/flyktninger i 2014 har et problemperspektiv.

Rapporten gir også interessante innblikk i hvordan ord kommer og går i debatten om innvandring og minoriteter. Ordet fremmedkriger dukket først opp i 2012, men har siden det vært nevnt svært ofte, så ofte at det de siste årene har forekommet flere ganger enn for eksempel bosetting av flyktninger.