Slår et slag for cricket

– Hvilken verden lever du i, mann? Ikhlac Khan ser overrasket ut. Han kan ikke tro at Utrops utsendte er uvitende om Norges tre EM-seire i cricket.
Vegard Aas
Latest posts by Vegard Aas (see all)

Det er et berettiget spørsmål Ikhlac stiller. Det kan faktisk virke som vi lever i forskjellige verdener. De aller fleste etniske nordmenn lever i en verden hvor kunnskapen om Norges cricketbragder er tilnærmet lik null. Dette ønsker Ikhlac å forandre på. Det er derfor han sitter i spisesalen på Ringerike Folkehøyskole. Ikhlac skal nemlig være på folkehøgskolen i tre dager for å lære elver på idrettslinja å spille cricket. Rundt ham er ungdommene som bor på skolen i full gang med kveldsmaten. De synger, fniser og plystrer, mens de spiser brødskiver. Det er en oppstemt atmosfære i spisesalen. Det kan merkes at elevene får tett kontakt når de både bor, spiser og går på skole sammen.

Stort i Pakistan
Ikhlac kommer som de fleste som spiller cricket i Norge, fra Pakistan. At sporten er så stor i Pakistan skyldes at landet har vært britisk koloni. Med seg til Ringerike folkehøyskole har Ikhlac med seg to andre cricketspillere. Falak Raza og Safir Haiat skal hjelpe til med å instruere elevene. Falak spiller på Groruddalen cricketlag. Laget har falt fra første til tredje divisjon på tre år, men Falak ser ut til å ta det med stor ro. Han flirer og insisterer på at han er best på laget. Safir skryter mindre av sine Cricketprestasjoner, men det skyldes ikke at han ikke har noe å skryte av. Safir spiller nemlig på det norske landslaget. Safir forteller at selv om cricket blir stadig mer populært i Norge er det nesten ingen med etnisk norsk bakgrunn som spiller.
– I det internasjonale cricketmiljøet tror mange at Norge er et land i Asia. Det finnes nemlig ingen etniske nordmenn på landslaget, sier Safir.

Ikke for pyser
Etter at folkehøyskoleelevene har fortært kveldsmaten skal de ha en første teoretisk innføring i cricket.
– Vi etterlyser flere hvite ansikter i cricketmiljøet, sier Ikhlac. Alle elevene som sitter forventningsfulle foran Ikhlak er etnisk norske, så her er det muligheter for å gjøre sporten mer fargerik. Men selv om Ikhlac gjerne vil få flere til å spille cricket, gjør han ingenting for å berolige nybegynnerne. Han gjør det tvert imot klart at cricket er en temmelig tøff sport. Ikhlac gir inntrykk av å være litt tøff selv også. Kroppsbyggningen er tett og blikket er alvorlig, men aldeles ikke uten glimt.
– Ballen kommer i en hastighet på mellom 130 og 160 kilometer i timen, og den er veldig hard. Det er derfor ikke så rart at cricket er en sport med en masse skader, sier Ikhlac. Han sender den røde, harde ballen rundt, og elevene mumler litt betenkt.
En cricketspiller er heldigvis godt polstret i møtet med den lille harde ballen. Stian Wasrud får æren av å prøve på hele cricketmunduren. Ikhlak pakker ham inn i leggbeskyttere, hoftebeskytter, hjelm, hansker og ikke minst susp. Viktigheten av susp blir spesielt understreket.
– De kommer i flere størrelser. Det er svært viktig å få plass til alt sammen inni suspen, flirer Ikhlak. Enkelte av guttene i klassen uttrykker bekymring over sine edlere deler i møte med den harde ballen.
Når Stian har fått på det som er av beskyttelse får han overrakt baten, eller kølla som man sier på godt norsk. Ikhlak forteller at selv om cricket er en populær sport i Pakistan, er det ikke noe hvem som helst kan drive med. En god kølle koster 2000 rupier, noe som tilsvarer to månedslønner for en gjennomsnittlig pakistaner. Cricket har bevart noe av det eksklusive gentlemanspreget, slik det var da engelskmennene spredte sporten i sin tid.

Kulturutveksling
Stian gleder seg til neste dag av kurset. Da skal de ut og slå på ordentlig. Stian tror elevene på folkehøyskolen har mye å lære av de pakistanske cricketspillerne. Ikke bare om sport, men også om den pakistanske kulturen.
– Jeg kjenner jo litt til den pakistanske kulturen. Men jeg har ingen nære venner som er pakistanske. Det er jo ikke så mange pakistanere i Lillehammer, hvor jeg kommer fra, som det er i Oslo, sier Stian. Stian innrømmer at hvis han skal skildre en stereotypisk norskpakistaner, så kommer assosiasjoner i retning gjenger og kriminalitet.
– Det er sikkert ikke slik at de fleste pakistanere er gjengmedlemmer, men det er jo det man hører mest om i media, sier Stian
Ikhlac forklarer at målet for cricketkurset, i tillegg til å lære bort sporten, er kulturell utveksling.
– Det er jo ikke sånn at det bare er vi pakistanere som trenger å komme i kontakt med det norske samfunnet. De som er etnisk norske trenger også å komme i kontakt med det pakistanske. Jeg håper dette kurset kan være med på å gi et litt mer nyansert syn på pakistanere, sier Ikhlac. I løpet av de tre dagene cricketspillerne skal bo på skolen skal de presentere sin kultur ved å vise Bollywoodfilm og servere pakistansk mat.

Wayback
Ikhlac jobber til daglig med et prosjekt som handler om å aktivisere kriminell ungdom med pakistansk bakgrunn. Målet er å hjelpe ungdommene med å bryte med en kriminell livsstil ved å lære dem å spille cricket. Prosjektet er i regi av organisasjonen Wayback, som jobber med å få tidligere fanger tilbake til samfunnet. Enkelte av ungdommene har hatt over 100 politisaker før de har fylt atten år, forteller Ikhlaq. Det er viktig at disse ungdommene får hjelp fra noen de kan relatere seg til. Ikhlak har selv en fortid med kriminalitet, og er et eksempel på at det er mulig å forandre seg.

Vil ha flere med
minoritetsbakgrunn

Cricketkurset ved Ringerike folkehøyskole kom i gang ved et samarbeid mellom Wayback og Pål Breivik fra Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Breivik, som jobber med å rekruttere elever, forteller at det er for få med minoritetsbakgrunn som velger et år på folkehøyskole.
– Verken ungdommen eller foreldrene i minoritetsfamilier vet så mye om hva folkehøyskole er, sier Breivik. Han opplever at familier med innvandrerbakgrunn har et litt pragmatisk syn på utdanning
– Fordi et år på folkehøyskole ikke leder til noen formell kompetanse, er det vanskelig for mange innvandrere å forstå verdien av å gå der. Det elevene oppnår ved å gå på folkehøyskole er ikke et eksamenspapir, men personlig utvikling, sier Breivik.
For minoritetsungdom vil det å gå på folkehøyskole bety god integrering. Når man bor på skolen blir det lettere å lære norsk språk og kultur. Falak, Safir og Ikhlak forteller om vanskelighetene som mange innvandrere har med språket.
– Ta fetteren min for eksempel, en gang var det noen som spurte han om han var syk. Fetteren min nektet og sa han var muslim, som om det skulle ha noe med saken å gjøre. Det viste seg at fetteren min trodde han ble spurt om han var sikh, som er et folkeslag i Pakistan, sier Ikhlak og de tre cricketspillerne ler godt av misforståelsen.