Nei til muslimske barnevernsinstitusjoner

– Vi synes det er uklokt å kreve egne institusjoner da dette stereotypifiserer de fleste muslimene i Norge, sier Arshad Jamil i MDN.
Foto: Privat
Muslimsk Dialognettverk (MDN) støtter ikke eget muslimsk barnevernsinstitusjon. Også familieministeren sier nei.

Islamsk Råd mener muslimske barneverns­institusjoner kan ivareta minoritetsbarns rett til å bevare sin opprinnelige kultur, språk og religion.

Leder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge sa til Vårt Land at det er en kjent sak at barnevernet har tillitsproblemer i innvandrermiljøer, blant annet på grunn av manglende kunnskap om miljøene.

– Å opprette muslimske barneverns­institusjoner vil kunne ­gjøre foreldre trygge på at barna får en oppdragelse i tråd med de verdier de selv står for, sier utdyper han.

Diriye understreker at institusjonene vil være akkurat som andre barnevernsinstitusjoner, men med ansatte som ivaretar barnas kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Andre moskeer sier nei

–Muslimsk Dialognettverk (MDN) støtter ikke eget muslimsk barnevern. Men at barnevernet som alle andre institusjoner har et konstant behov kompetanseheving, er det ingen tvil om sier, for Arshad Jamil i MDN.

MDN er en paraplyorganisasjon for flere moskeer i Norge. Gjennom sine medlemsmoskeer jobber for å bygge den norsk-muslimske identiteten.

– Vi synes det er uklokt å kreve egene institusjonee da dette stereotypifiserer de fleste muslimene i Norge. Når man krever “egne”, istedenfor å jobbe for å styrke eksisterende, så mener vi at man ikke har forstått sitt samfunnsansvar, sier Jamil.

– MDN støtter tiltak som fremmer inkludering og integrering, og ikke segregering. Norge har det beste potensiale, det gjelder å jobbe aktivt og bidra, sier Jamil.

Ropstad-nei til muslimske barnehjem

Islamsk Råd Norge får ikke støtte hos barne- og familieministeren Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til å etablere egne muslimske barnevernsinstitusjoner.

– Det er ikke aktuelt med egne religiøse barnevernsinstitusjoner, sier Ropstad til Vårt Land.

Økt tillit til barnevernet i minoritetsmiljøer kan oppnås på andre måter, påpeker Ropstad.

– Vi foreslår å uttrykkelig lovfeste at barnevernet skal ta hensyn til barns språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn, og at dette skal ivaretas. Vi jobber også med å rekruttere et større mangfold av fosterforeldre, involvere barnets nettverk mer, og for å øke barnevernets kompetanse om kultur og kommunikasjon, sier barne- og familieministeren.

I februar foreslo Arbeiderpartiet en kvalitetsreform av barnevernet. Reformen skulle blant annet gi ansatte bedre islamsk forståelse, men ble nedstemt av regjeringspartiene.

Ropstad viser til at regjeringen har satt i gang et større kompetanseløft for det kommunale barnevernet.