Har PST sett lyset?

Aktivt i Norge: radikalistene i Hizb-ul-Tahir, som overvåkes nøye av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), ønsker å opprette en stat basert på en ren tolkning av sharialovene.
Foto: Flickr.com
Plutselig har Politiets Sikkerhetstjeneste blitt så oppmerksomme på ytterliggående høyreekstreme islamofobiske grupper etter å ha mast så lenge om den "andre siden".
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)
Finanskrisen og den verdensøkonomiske situasjonen kan føre til konflikter mellom innvandrermiljøene og andre deler av befolkningen, uttalte analysesjef Jon Fitje i PST under dagens årlige sikkerhetskonferansen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 
Fitje viser til en vanskelig fremtidscenario, hvor man på den ene siden har nedskjæringer i sikkerhets- og politisektoren og ytterliggående grupper som profitterer på de sosiale spenningene som kommer i kjølvannet av større fattigdom, høy arbeidsledighet og påfølgende sosiale konflikter. Særlig er det forholdet mellom muslimer og en ikke-muslimsk majoritetsbefolkning som opptar vår høyeste instans for nasjonal sikkerhet
Uklar løsningsstrategi
For meg virker dette helt klart som strategisk og veltenkte utsagn fra sikkerhetstjenestens side, slik at bevilgninger skal opprettholdes, og ihvertfall ikke kuttes i. Selv må jeg óg innrømme sannhetsgehalten i dette. 22. juli viste helt klart at det trengs ekstramidler til både sivilt politi og etterretning. Byer som Oslo er helt klart politiunderernært i forhold til de spesielle hovedstadsbehovene. Og så kort tid tilbake som høsten 2010 viste PSTs egen rapport «PST0910» at opptil 19 land har drevet med spionasjevirkesomhet på norsk jord.
Spørsmålet blir: hvor er den samme strategiske tenkning og løsningfokus når det gjelder kartleggingen av “våre egne” yttergrupper? De som istedenfor å gå i rosetog godtet over det som skjedde og skrev “Takk Anders” på ulike nettforaer? Hvor er de granskende og avslørende rapportene om disse? 
Islamofobi intet nytt
At Fitje og PST frykter nå mer enn noensinne islamofobien kan sees på som en ikke-nyhet. Islamofobien plantet seg godt i manges hoder, særlig etter 9/11, og fått lov til å formere seg i mer eller mindre grad. 
Historisk sett har det alltid vist seg at ekstreme grupper, være seg politiske, religiøse, eller rene voldsgrupper, gjør det godt i samfunnsklimaer hvor ting er i ferd med å gå i oppløsning. Norge er heldigvis ikke i en slik situasjon; ABB og 22. juli til tross.
Likevel sitter jeg med en følelse av at jeg ikke helt skjønner meg på landets øverste sikkerhetsintans. Før terrorangrepene var det et overvekt i fokus på islamisme og Mohyeldeen. Nå er denne plassen overtatt av en blond etnisk norsk gutt fra Oslo Vest. Man går, ifølge min feilbarlige mening og subjektive oppfatning, fra det ene overfokuset til det andre.
God sikkerhet handler til ende og sist om å utvide rettsstaten til å gjelde alle. Viljen til å gå til ekstreme handlinger for å tvinge frem ens syn skal og bør være minste felles multiplum. Uansett religion, politisk standpunkt eller hudfarge.