Tredelt syn på integrering

Ukriana-flukten har gjort befolkningen mer positivt innstilt til mottak av flyktninger og innvandrere.
Foto: NRK/ skjermdump
Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene og hvordan har det endret seg over tid?

Integreringsbarometeret er utført i et representativt utvalg på 3.000 personer i november 2021. Den er gjennomført av forskerne Jan-Paul Brekke og Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Befolkningen er delt omtrent i tre i overordnet syn på innvandring. Ved spørsmål om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, svarer tre av ti at vi bør ta imot flere, like mange sier «som nå», mens fire av ti mener Norge bør ta imot færre enn i dag, ifølge forskning.no.

Når forskerne spør om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, svarer mer enn fire av ti at innvandring er bra, en snau tredel er nøytrale, mens to av ti mener at det ikke er bra for Norge.

Ulike syn på ulike grupper migranter

Befolkningen er mer positiv til å ta imot flere flyktninger enn til å ta imot arbeidsinnvandrere og innvandrere på familiegjenforening.

40 prosent synes Norge bør ta imot flere flyktninger, 32 prosent ønsker å ta imot flere familieinnvandrere, og 31 prosent ønsker å ta imot flere arbeidsinnvandrere.

Holdningene til innvandring henger sammen med ulike kjennetegn. Kvinner og personer med høyere utdanning er jevnt over mer positive til innvandring enn menn og de med lavere utdanning.

Ukraina-flyktningene hadde effekt

Integreringsbarometerets dataer ble samlet inn i november og desember 2021. Etter krigsutbruddet i Ukraina ble enkelte sentrale spørsmål gjentatt i en ny undersøkelse.

Resultatene viste tydelig at krigen gjorde befolkningen mer positivt innstilt til mottak av flyktninger, men også til innvandring og integrering mer generelt.