Ny helserapport vekker bekymring

Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 viser nedslående tall. Innvandrergrupper fra noen land kommer spesielt dårlig ut. De har dårligere helse og mest diabetes.

Sist det ble gjort en slik undersøkelse, var i 2016. Da gjennomførte SSB en nasjonal Levekårsundersøkelse som ga samme resultat.

–Jeg synes tallene er nedslående og gir en grunn til bekymring, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Han forklarer at det er vanskelig å sammenlikne de to undersøkelsene, siden SSB sin Levekårsundersøkelse i 2016 var for hele Norge, og Folkehelseundersøkelsen i 2024 bare var for Oslo. Imidlertid viser begge undersøkelsene at noen innvandrergrupper har dårligere helse enn nordmenn. Folkehelseundersøkelsen 2024 i Oslo var digital. Litt under 29% som fikk tilsendt undersøkelsen, har svart. Det er nok til å gi et bilde.

Innvandrere født i nordiske og vesteuropeiske land har et mønster som likner på personer født i Norge.

Har flest fysiske og psykiske plager

Innvandrere som er født i afrikanske, asiatiske og østeuropeiske land har svart at de har størst helseplager. Svarene deres på undersøkelsen viser at de har flere fysiske og psykiske plager. De føler seg også mer ensomme. I tillegg har de markant dårligere tannhelse enn nordmenn. Innvandrere født i nordiske og vesteuropeiske land har et mønster som likner på personer født i Norge.

–Det er viktig å få frem at ikke alle innvandrere fra bestemte landområder har dårlig eller god helse. Det er stor variasjon mellom grupper og innad i grupper, sier Indseth.

Færre født i Afrika og Asia har opplevd vold og voldtekt.

Positivt

Det finnes også positive faktorer i undersøkelsen. Personer født i østlige Europa, Asia og Afrika har lavt alkoholforbruk, og personer født i Afrika har samme grad av livskvalitet som gjennomsnittet. Når det kommer til vold og voldtekt, så svarer færre født i Afrika og Asia at de har opplevd dette enn innvandrere født i europeiske og amerikanske land.

FHI skal forske mer på dette

Til høsten skal FHI se nærmere på funn i undersøkelsen. De skal velge ut tema som de skal forske mer på. Ett av temaene vil være om innvandrere med dårlig helse ofte går til legen, eller om de lar være å kontakte det norske helsevesenet.

– Vi vil gjerne vite hva graden av udekket helsehjelp er, sier Indseth. –Vi lurer på om de med dårlig helse bruker helsetjenestene mye eller lite. Vi vet at språk kan være en barriere. Det er bekymringsfullt om mange folk har dårlig helse, og ikke får den tjenesten de bør.

FHI vil også se nærmere på forskjellen mellom vest og øst i Oslo. –Vi har tall nok til å kunne gjøre slike analyser. Det er forskjell på hvilke innvandrergrupper som bor i øst og vest. Innvandrere fra Vest-Europa og Amerika er relativt overrepresentert i Oslo vest, forteller Indseth.

Det er bekymringsfullt om mange folk har dårlig helse, og ikke får den tjenesten de bør.

Barna av innvandrerne

Folkehelseundersøkelsen 2024 i Oslo har basert seg på fødeland. De som er født i et land utenfor Norge, er definert som innvandrere i rapporten. Barn som er født i Norge, er definert som nordmenn selv om de har innvandrerforeldre.

–Det er interessant å følge med på om helsen til barn av innvandrere likner på foreldrenes helse eller helsa til den delen av den norske befolkningen som ikke har innvandrerbakgrunn. Dette har vi tall på og skal studere nærmere, sier Indseth.

Enkelte innvandrergrupper har mest diabetes

I Folkehelseundersøkelsen 2024 i Oslo svarte 5,2% ja på at de har diabetes. Tallene er ikke ferdig analysert og det er derfor ikke mulig å si så mye om hvem av Oslos borgere som har diabetes per nå. En registerstudie fra FHI viser imidlertid at innvandrere fra Sør-Asia og noen land i Afrika topper statistikken.

innvandrere fra Sør-Asia og noen land i Afrika har mest diabetes

Nye tall

Hanne Løvdal Gulseth, fagdirektør i FHI, forteller at studien skal oppdateres. Forskerne har nye tall som blir publisert i løpet av høsten.

–Jeg kan ikke si så mye om tallene før de er helt ferdig analysert og publisert, men vi ser det samme mønsteret. Diabetes øker i befolkningen, og det er særlig mange innvandrere fra bestemte landområder som har diabetes, forteller Gulseth.

Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 var en digital spørreundersøkelse. Opplysningene baserer seg på selvrapporterering. I helseundersøkelsen i Oslo i år 2000 ble det også tatt blodprøver av deltagerne. Da ble mange ukjente tilfeller av diabetes oppdaget. Forskeren tror det er mindre uoppdaget diabetes nå, men det er ikke sikkert.

–Når blodprøver ikke tas sammen med en spørreundersøkelse, vet vi ikke hvor mange som egentlig har diabetes. Da fanger vi bare opp de som vet at de har diabetes, og type 2 diabetes er en sykdom som man kan ha lenge uten å vite det, sier Gulseth.