Jubileumsår for afrikanere i Norge

– Vi feirer kunsten og kulturarven til Afrika, samt diasporaen i Norge og verden, sier faglig ansvarlig Michelle A. Tisdel.
Foto: Ayan Abdi
I år utforsker Black History Month Norway (BHMN) de virkningsfulle måtene Afrikas og diasporaens rike historier holdes levende - gjennom kunst, formidling og hverdagen.

Årets program byr på nye arrangementer og bringer tilbake populære arrangementer fra i fjor, som arrangementene Dypdykk i afrikanske og afrodiasporiske arkiv i samarbeid med Oslo byarkiv og kunstnersamtalen på Munchmuseet.

I tillegg lanseres et høstferieprogram med kunstverksteder for barn og ungdom.

Årets programplakat for BHMN.
Foto : Nasha Perez

– Vi utforsker tidløse og moderne tradisjoner, og feirer kunsten og kulturarven til Afrika og diasporaen i Norge og verden, sier Tisdel.

Hun beskriver et variert program med film, kunstnersamtaler og foredrag med internasjonale gjester.

– Vi skal ha med filmforskere og arkivarer, en forfatter og illustratør fra USA, samt mange fantastiske norske gjester, sier hun til Utrop.

Svart definisjonsmakt og norsk historie

I år markerer festivalen også 30-årsjubileet for etableringen av ungdomsorganisasjonen African Youth in Norway (AYIN) i 1995.

AYIN skapte rom for en ny generasjon norsk-afrikansk ungdom til å utforske sin kulturelle identitet og tilhørighet. BHMN anerkjenner deres arbeid med et arrangement på Oslo byarkiv.

– Hvor langt tror du at både African Youth in Norway, Black History Month og andre afro-organisasjoner har kommet i Norge?

– Godt spørsmål. Man kan jo si at de har vært fraværende fra norsk historie og arkiver, ikke sant? AYIN og andre er ikke nødvendigvis blitt løftet frem av institusjonene. Og derfor har vi bestemt oss for å synliggjøre deres bidrag, som har vært banebrytende.

Antirasisme i flere tiår

Samtidig skal man feire 40-årsjubileet av selvbiografien Min vei (1985), til den afroamerikanske kunstneren, Oslo-borgeren og antirasismeaktivisten Ruth Ann Reese (1921-1990). Publikum kan se objekter fra hennes privatarkiv under arrangementet.

Under arrangementene skal man også ta opp selvbiografen til antirasisten Ruth Reese.
Foto : Nasjonalbiblioteket

– Utgivelsen er en gripende fortelling om hennes reise fra USA til Norge, og om hennes opplevelser av de to samfunnene.

Som halvt amerikansk kjenner Tisdel seg igjen i boken.

– Folk spør meg ofte om forskjeller og likheter mellom USA og Norge når det gjelder samfunnsspørsmål, rasisme, antirasisme og inkludering. Men jeg mener selvbiografien til Reese gir en god oppsummering av hennes opplevelser, samt innsikt i likhetene og forskjellene mellom de to samfunnene. Det er flere likheter enn man kanskje tror, etter å ha bodd her i nesten 30 år selv.

20 år etter forestilling

BHMN inviterer også til en eksklusiv gjenforening av kunstnergruppen Queendom for en samtale med kunstnerne 20 år etter premieren på Integrert som faen!, en forestilling som var nyskapende på den tiden.

Queendom skapte debatt for 20 år siden, med sin forestilling om identitet.

Queendom er en norsk-afrikansk kunstnergruppe kjent for sine politiske humorforestillinger om det flerkulturelle Norge. Grunnleggerne er Hannah Wozene Kvam, Asta Busingye Lydersen, Monica Ifejilika, Elisabeth Rodrigues og Isabell Dahlsveen Sterling.

– Hvordan er det å få disse damene gjenforent etter 20 år?

– Veldig spennende. De skal lese noen tekster fra forestillingen, og vi skal snakke om hva den betydde for 20 år siden. Vi skal også diskutere hva de samme temaene betyr i dag, fordi en del av forestillingen handlet om norsk identitet, det flerkulturelle Norge og innvandringspolitikk – spørsmål vi fortsatt strever med å debattere.

For Tisdel er dette viktig, siden Queendom regnes av mange som starten på svart norsk scenekunst i Norge.

– Vi har hatt andre afroamerikanske scenekunstnere, men når det gjelder svarte nordmenn som tar plass i scenekunsten, har Queendom spilt en veldig viktig rolle. Vi gleder oss til å høre dem reflektere rundt forestillingen og hvor svart scenekunst er i dag.