- Samling om arbeidsliv og likestilling i Finnmark - 08.12.2025
- Når remigrasjonsbegrepet oppleves som utfordrende - 08.12.2025
- Høgskolen i Volda tildelt pris for internasjonlisering - 05.12.2025
Rapporten En rettsstat for alle – 25 år etter, utarbeidet av OMOD i samarbeid med Respons
Analyse og Advokatforeningen, viser at personer med minoritetsbakgrunn fortsatt møter systematiske forskjeller i rettsvesenet.
Forskjellsbehandling videreføres
Funnenes alvor utfordrer Norges selvbilde som et land der alle er like for loven.
– Siden 2000 har det skjedd flere endringer: Norge er blitt et mer mangfoldig, digitalt og globalt samfunn, og domstolene har modernisert seg. Samtidig har også nye former for forskjellsbehandling oppstått. Disse er mer subtile, språklige og kulturelle. Dette var bakgrunnen for at vi har laget en ny undersøkelse som følger opp den forrige, fortalte prosjektleder Kai Andre Sunde fra scenen under lanseringen.
Ifølge styremedlem i Yngre forsvarere i Advokatforeningen, Jonathan Leifsson de Lange, er forskjellsbehandling en problematikk advokatene til stadighet møter på.
– Det er gledelig at den mer åpenlyse diskrimineringen er på vei ned, men diskriminering skjer også i det skjulte. Det gjør vår jobb som advokater mer krevende når vi skal ivareta våre klienters interesser. Vi må være mer årvåkne og kanskje ha større forståelse for hva klientene møter i rettsprosessen, sier han til Advokatbladet.
Når rettsprosesser oppleves ulikt
For OMOD handler lanseringen ikke bare om tall og funn, men om et demokratisk prinsipp: En rettsstat er først en rettsstat når den gjelder for alle.
– Norge er blant verdens mest likestilte land når det gjelder kjønn. Det er ingen grunn til at vi ikke også skal kunne bli best på etnisk likestilling, sier Akhenaton Oddvar de Leon, daglig leder i OMOD.
I rapporten har 164 advokater svart i en spørreundersøkelse. Hovedfunnene i rapporten viser at flere av utfordringene som ble påpekt i rapporten fra 2000 fortsatt er til stede.
– Fire av ti advokater mener fortsatt at etnisk opprinnelse kan påvirke en sak som er til domstolsbehandling. Tre av ti mener at dommerens opptreden er strengere når en part har minoritetsbakgrunn, og en tredjedel har opplevd at rettens avgjørelse faktisk blir annerledes i slike saker, opplyste Sunde.
Viktig med mer forskning
– Trenger bedre tolker
– Hva slags løsninger tenker dere kan være hensiktsmessige?
– Vi mener at de konkrete praktiske løsningene må de riktige instansene stå for, men vi etterlyser jo at man i hvert fall vurderer og ser viktigheten av denne tematikken. At man vier mer oppmerksomhet til rasisme og etnisk diskriminering i jussutdanningen, både grunnutdanning og etterutdanning.
Likevel viser rapporten til enkelte løsninger.
– Som tydeligere retningslinjer for å forebygge og håndtere diskriminerende holdninger og handlinger i rettsalen, høyere andel lekdommere med minoritetsbakgrunn, økt fokus på kulturkompetanse i utdanning og etterutdanning. Og utarbeidelse av bedre rammevilkår for advokater i tolkesaker.
Et av de viktigste funnene omhandlet tolkebruken i rettssystemet. Nesten seksti prosent av advokatene som hadde saker med tolk, rapporterte at tolkingens kvalitet har svekket rettssikkerheten.
– Adgangen til kvalifiserte tolker må bli enklere. Når tolkene ikke holder god nok kvalitet, gjør det advokatens arbeidet vanskeligere. I en sak er det viktig at tolken sier og tolker korrekt. Når det ikke skjer, får advokatene merarbeid. Her mener vi at staten bør bevilge mer penger til tolketjenesten, og se det som et ressursspørsmål.
Få overraskende funn
– Var det noe som det spesielt overraskende over funnene?
– Egentlig ikke. Vi i OMOD har jobbet med tematikken i over 30 år. Vi har jobbet på bakken, med menneskermøter, jobbet i forhold til både departementer, samt instanser som Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Funnene er likevel alarmerende og bør tas på alvor.
Han viser også til en nylig undersøkelse om rasisme og diskriminering i helsevesenet.
– Vi har fått andre rapporter både fra FN og ikke minst Antirasistisk Senter forrige uke om diskriminering i helsevesenet, hvor man har intervjuet en del mennesker som forteller om sine egne erfaringer. Også der kommer det frem hvordan etnisitet har noe å si for hvordan man behandles av omgivelsene.
Utfordringer knyttet til mangfoldshåndtering
Statssekretær Gunn Karin Gjul sier til Utrop at rettssikkerheten i Norge er svært god.
– World Justice Project har nylig publisert sin årlige Rule of Law Index. Norge havner på andreplass, kun slått av Danmark. Undersøkelsen bekrefter at rettsstaten står sterkt i Norge.
Likevel er det forbedringspunkter også i Norge, noe rapporten illustrerer, sier hun.
– Et grunnleggende rettsstatlig prinsipp er likhet for loven, og rettssystemet har flere innebyggede mekanismer som skal bidra til å sikre likebehandling. Jeg kan nevne tilfeldighetsprinsippet, overprøvingsprinsippet og begrunnelseskravet. Vi ser at domstolene er bevisst på problemstillingene knyttet til mangfold og likebehandling og Domstoladministrasjonen understreker viktigheten av mangfold i alle sine utlysninger av dommerembeter.
Nye retningslinjer for tolker
Gjul viser til at Domstoladministrasjonen og domstolene arbeider også aktivt med kompetansetiltak rettet mot dommere.
– På introduksjonsprogrammet for dommere tas det blant annet opp kommunikasjon knyttet til rettsmøter preget av språklig og kulturelt mangfold og beslutningspsykologi og hva som påvirker dommeren når vedkommende tar beslutninger.
Hun viser også til at parter og aktører som opptrer i retten, kan ha behov for tolk i alle ulike språk.
– Vi har ikke tolkeutdanning for alle språk. Domstoladministrasjonen holder på å nedsette en arbeidsgruppe som skal lage nye retningslinjer for bruk av tolk i domstolene. Den vil blant annet bli bedt om å ta stilling til kriterier for å stå i domstolenes tolkeregister, kvalifikasjonskrav og hvordan domstolene skal håndtere tolkning av språk som det ikke finnes tolkeutdanning i.
– Så skjer det også en utvikling knyttet til bruk av kunstig intelligens, som kan bidra til å motvirke skjevheter i beslutningsprosesser. I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til domstolene med 10 millioner kroner for å ytterligere digitalisere domstolene.
