Topp-politikere fra Somalia på besøk i Norge

I løpet av denne høsten har flere tidligere topp-politikere fra Somalia besøkt Norge. 

En som ikke har hatt regjeringsmakt, men som har hatt stor innflytelse i landet de siste tre tiår, var også her, og talte stort sett til den somalisk- norske befolkningen, selv om han også holdt en serie foredrag Bergen, bl.a. på universitetet og biblioteket, og også besøkte Utenriksdepartementet. 

Dr. Abdurahman Abdullahi Baadiyow er oppgitt over landets mangel på fremgang de siste tre tiårene, takket være, ifølge ham, mangel på lederskap.  

Et land bygget på er Islam og klansystem

Dr. Baadiyow ble født i Somalia i 1954, seks år før uavhengighet fra britene og italienerne, og, som han stolt sier, samme år som Somalias flagg. Han vokste opp med et demokratisk styre, basert på tradisjonelle verdier. To ubestridte faktorer landet bygget på er Islam og klansystemet. Det var utfordringer med å skape en ny stat, men Somalia var ansett som et av de mest vellykkede land i bølgen av frigjøringer fra kolonimakter på tidlig 1960-tallet, og han fremholder de tre første presidenter som forbilder. Så kom militærkuppet i 1969, ledet av Siyaad Barre, som forfektet ‘scientific socialism’, og var ideologisk, militært og økonomisk avhengig av Sovjetunionen.

Som så mange andre flinke studenter fikk Abdurahman Abdullahi utdannelse i Sovjetunionen, og ble elektroingeniør og oberst i den somaliske hæren, og en god patriot. 

Men landet ble et diktatur, med krig både med naboland og internt, naturkatastrofer, skiftende lojaliteter, en stadig negativ utvikling. På 1980-tallet fikk han betenkeligheter om retningen landet gikk i, og hoppet av under et treningsopphold i USA i 1986. Han kom til Canada i 1987, og studerte til doktorgrad i moderne Islamsk historie. Han fikk et nytt perspektiv på sitt lands historie, flyttet tilbake til Somalia i 1992, etter regimets fall, og har siden vært engasjert i sivil aktivisme for forsoning og gjenoppbygging av det ødelagte landet.

Etterlyser godt lederskap

Som deltaker i fredskonferanser, rådgiver for flere regjeringer, og utrettelig innsats, inkludert et fremstøt som presidentkandidat, har han gjennom studier og observasjoner av utfordringene ved å danne en fungerende stat etter 30 år med mislykkede forsøk, har han sett viktigheten av godt lederskap, noe han etterlyser i boken han var i Norge, og flere andre land, for å lansere, ‘ Somalia, a state in search of exceptional leadership.’ , en av mange bøker og utallige publikasjoner Dr. Baadiyow har utgitt.

Man kunne forstå det om han etter alle disse årene med manglende synlige resultater, med Somalia fremdeles ansett som et av verdens minst vellykkede land, ville gi opp. Han har sågar vært rådgiver for flere regjeringer, men ikke fått gjennomslag for sine råd og ideer. 

Men Dr. Baadiyow har fremdeles troen på at landet kan gjenreises. Som boktittelen sier, er det lederskap som mangler. 

Somalia er som andre postkoloniale afrikanske land, et klansamfunn, og utsatt for ekstern innblanding og intern fragmentering, klimautfordringer, hindringer for fredelig utvikling, noe svake ledere ofte påpeker som grunner til manglende fremskritt. Men landet er ikke alene i denne sammenheng, Somalia har også unike fordeler, et etnisk homogent land, med felles religiøs identitet, kultur og språk, naturressurser, noe som burde være et godt fundament for rekonstruksjon av en mislykket stat.

I sin bok fokuserer Dr. Baadiyow på kulturen i landets politiske elite, og det svake, og fraværende, lederskap som har formet landets politiske kurs. 

Ønsker norsk støtte

Under sitt besøk her besøkte han Utenriksdepartementet, og fikk anledning til å uttrykke ønsket om at Norge må bistå Somalia og spille en konstruktiv rolle i utvikling og trening av ledere på alle nivåer, et initiativ direkte relatert til å behandle problemet med svakhetene i politisk kultur og lederskapkapasitet i Somalias statsbygging.

Dr. Baadiyow var med og grunnla Universitetet i Mogadishu i 1997, og er fremdeles i ledelsen. Utdanning har alltid vært en høyt prioritert sak for ham, og universitetet har nå 11 fakulteter, der det undervises og forskes på humanistiske fag, medisin, økonomi, realfag, statsvitenskap, religion og historie. I jakten på gode ledere bør dette være et ledd i utviklingen av bevisstgjøring og kunnskap, som vil komme landet til gode.

Dr. Baadiyow sier likevel at hans hensikt er å inspirere og motivere, ikke rekruttere. På sine mange reiser i den somaliske diasporaen møter han mange ledere på flere nivåer, og sier at han er optimistisk om at det skal oppstå visjonære og transformative ledere i og utenfor Somalia, blant den yngre generasjonen som har fått nok av svake ledere og negativ utvikling. Det må nødvendigvis ta tid, men Somalias dårlige erfaringer gir smak på fornyelse, og Somaliere er et sterkt folk, som holdes sammen av klanstrukturen og fellesskapet i Islam, og har overlevd fravær og svakhet av en fungerende stat siden 1991.  

Bærekraftig statsdannelse må baseres på tradisjon tilpasset moderne forhold

I løpet av de siste tiår har både landets innbyggere og diasporaen bygget institusjoner og nettverk bygget på tradisjonelle verdier. Det er en gryende bevissthet om at bærekraftig statsdannelse må baseres på tradisjon og samtidig tilpasses moderne forhold, bygget på etiske prinsipper til gode for samfunnet.

Dr. Baadiyow holder fram de tre første ledere etter frigjøringen fra koloniherrene som eksempler på godt lederskap, og ser på statskuppet i 1969 og de neste to tiårene som en ulykke som landet ennå ikke har taklet, på grunn av svake og dårlige ledere. Ledere som må se seg selv i speilet og vedgå at de selv har sviktet, med korrupsjon, grådighet og egeninteresse, og ved å gå vekk fra de tradisjonelle verdiene samfunnet bør bygges på.

At Somalia er et 100% muslimsk land, mener Dr. Baadiyow er dets styrke. Ved å bygge på Islamske prinsipper og somalisk tradisjon, og ikke på importerte ideer, et demokratisk samfunn mulig. 

Han er talsmann for Islah-bevegelsen, en religiøs bevegelse som vil forene tradisjon og modernitet, og skape et samfunn der somaliske, muslimske verdier er rådende i alle dimensjoner i sosialt og politisk liv. Ordet Islah betyr reform, og målet er en reform som kombinerer tro, etikk og samfunnsansvar. Siden statens kollaps i 1991 har bevegelsen hatt stor betydning både i landet og i diasporaen, og har tatt avstand fra både ekstreme tolkninger av Islam og statens autoritære styreform.

Bevegelsen har spilt en stor rolle i fredsarbeid, forsoning og samfunnsstabilitet, midt i kaos og samfunnskollaps. I motsetning til væpnede grupper har Islah vært forpliktet til ikkevold, dialog og samfunnsbasert reform, og har støttet gjenoppbygging av utdanningsinstitusjoner og sosiale tjenester, basert på muslimske moralverdier.

I fravær av en fungerende stat har Islah- nettverket hjulpet til å holde samfunnet sammen, og som et resultat har det også fremstått en generasjon utdannede og moderate ledere som deltar i samfunnsbygging, fredsarbeid og politiske initiativer både i Somalia og diasporaen, også her i Norge, der Dr. Baadiyow møtte flere talenter, både aktive og potensielle. 

Slik han ser det, kan et demokratisk styresett like gjerne dannes basert på islamske verdier som er basert på det vi ser på som våre ‘vestlige ‘verdier. 

Forutsetningen er jo at viljen er der, det vil ta tid, men med Dr. Baadiyows pågangsmot, overbevisning og veltalenhet, og ikke minst optimisme, kan man forestille seg at vinden vil snu og Somalia vil ta sin rettmessige plass blant verdens nasjoner.