
Foto: Hilde M. J. Bager
- Innvandrere er oftere ensomme og opplever mer diskriminering - 23.04.2026
- Rasisme fortsatt en del av hverdagen - 03.04.2026
- Fra fotballbanen til bokhylla: Nå tar Nusa et nytt steg - 02.04.2026
Personer med innvandrerbakgrunn rapporterer oftere dårligere helse, mer ensomhet og mer diskriminering. Samtidig peker rapporten også på et mer nyansert bilde: Flere innvandrergrupper har lavere alkoholforbruk enn norskfødte.
Innvandrerbakgrunn slår tydelig ut
Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 fra Folkehelseinstituttet tegner et tydelig bilde: Helse og levekår varierer mindre mellom fylker enn mellom grupper i befolkningen. Ett av hovedfunnene er at personer med ulik innvandrerbakgrunn kommer forskjellig ut på flere viktige indikatorer.
I rapportens hovedbudskap heter det:
– Forskjellene mellom personer med ulik innvandrerbakgrunn er sammensatte, men tydelige.
Rapporten viser at personer født i Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika oftere rapporterer dårligere selvopplevd helse, dårligere tannhelse og dårligere psykisk helse enn norskfødte og personer fra vestlige land. De oppgir også oftere at de er ensomme, og at de opplever diskriminering.
Ikke bare geografi – men hvem du er og hva du har
Et sentralt poeng i rapporten er at det ikke først og fremst er hvor folk bor som avgjør hvordan de har det. Det er heller alder, økonomi, utdanning og fødelandsbakgrunn som går igjen som de tydeligste skillelinjene.
Det betyr at store nasjonale gjennomsnitt kan skjule grupper som lever med større belastninger enn andre.
Rapporten oppsummerer det slik:
– Hvor en bor ser ut til å ha mindre betydning enn alder, kjønn, utdanning, økonomi og fødelandsbakgrunn.
Mer ensomhet og mindre sosial støtte
På området psykisk helse og sosiale ressurser er forskjellene særlig tydelige. Rapporten viser at innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika skiller seg ut med lavere sosial støtte og høyere andel ensomme.
Sosial støtte ofte henger tett sammen med både psykisk helse, livskvalitet og evnen til å håndtere belastninger i hverdagen.
Innvandrere fra østlige Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika skiller seg tydelig ut med en vesentlig lavere andel som har høy sosial støtte og en betydelig høyere andel ensomme
Når ensomhet og svak sosial støtte rammer skjevt, handler det ikke bare om trivsel. Det handler også om folkehelse.
Diskriminering rammer ulikt
Rapporten viser også at opplevd diskriminering noen ganger i måneden eller oftere varierer tydelig mellom fødelandsgruppene. Blant kvinner er andelen høyest i gruppen fra vestlige land, mens blant menn er andelen høyest i gruppen fra Øst-Europa. Samtidig ligger norskfødte lavest.
Funnene viser at diskriminering ikke er et tilfeldig enkelttema, men en del av levekårsbildet. Rapporten plasserer det side om side med psykisk helse, arbeidsliv og ensomhet som områder der ulik innvandrerbakgrunn gir tydelige utslag.
Dette gjør diskriminering til mer enn en debatt om holdninger. I rapporten framstår det som en målbar del av forskjellene i hverdagsliv og livskvalitet.
Samtidig er bildet mer sammensatt
Rapporten advarer også mot å lese fødelandsforskjeller som ett enkelt hierarki der noen grupper alltid kommer dårligst ut. Forskjellene er reelle, men de peker ikke i samme retning på alle områder.
For samtidig som flere innvandrergrupper rapporterer større belastninger på områder som helse, ensomhet og diskriminering, viser undersøkelsen også at de har lavere alkoholforbruk enn norskfødte og personer fra vestlige land.
Rapporten slår fast:
– På den annen side har de et vesentlig lavere alkoholkonsum.
Det gir et mer nyansert bilde enn den vanlige problemfortellingen. Noen levevaner er mindre gunstige, men andre peker i motsatt retning.
Lavere svarprosent gir et viktig forbehold
Samtidig må funnene leses med varsomhet. Rapporten bygger på selvrapporterte opplysninger, og svarprosenten var klart lavere blant personer født i Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika enn blant norskfødte og personer fra vestlige land.
Blant norskfødte var svarprosenten 33,8 prosent. Blant personer født i vestlige land var den 34,7 prosent. For personer født i Øst-Europa var den 15,2 prosent, og for personer født i Afrika, Asia og Latin-Amerika 13,2 prosent.
Det betyr ikke at funnene er ugyldige. Men det betyr at rapporten også forteller noe om hvem som er vanskeligst å nå, og hvem som i minst grad blir fanget opp i store nasjonale undersøkelser.
Et varsel til helsemyndighetene
Folkehelseundersøkelsen peker mot et Norge der forskjellene mellom grupper er større og mer systematiske enn forskjellene mellom landsdelene. For personer med innvandrerbakgrunn handler det ikke bare om helse i snever forstand, men om sammenhengen mellom psykisk helse, sosial støtte, diskriminering og levekår.
Når noen grupper oftere rapporterer dårligere helse, mer ensomhet og mer diskriminering, er det også et signal om at lik tilgang til livskvalitet og trygghet fortsatt ikke er en realitet for alle i Norge.






