Foto: Christiaan Triebert
- Flere grunner til at noen lokalsamfunn overlever krig - 22.04.2026
- Norsk bluesseier i Europa - 21.04.2026
- Strategien var lite kjent – men tilskuddene til frivilligheten traff - 21.04.2026
En ny doktorgradsstudie fra Universitetet i Oslo viser at det ikke bare er våpenmakt som avgjør hvordan sivile klarer seg i krig. Minst like viktig er hva som skjer innad i lokalsamfunnene.
I sin avhandling, The Paradox of Protection: Civilian Self-Protection and Its Consequences in Nigeria, undersøker Imrana Alhaji Buba hvordan lokalsamfunn gjør motstand, samarbeider eller velger å flykte i møte med usikkerheten knyttet til Boko Haram-opprøret og omfattende væpnet kriminalitet.
Forskningen peker på at sivile ofte blir stående midt mellom statlige styrker og væpnede grupper – og må utvikle egne strategier for å overleve.
Studien, basert på feltarbeid i Nigeria, viser at lokalsamfunn typisk velger mellom tre hovedstrategier: Motstand mot væpnede grupper, samarbeid eller flukt. Men valgene er langt fra risikofrie. Noen strategier kan gi beskyttelse på kort sikt – men samtidig øke faren på lengre sikt.
Flerårig konflikt
Konflikten i landet mellom Boko Haram og utbrytergrupper har siden 2009 forårsaket en omfattende humanitær krise med over 300 000 flyktninger og over to millioner internt fordrevne.
Tusenvis av nigerianere har flyktet til nabolandene. Samtidig har det blitt rapportert om tilfeller hvor nigerianske flyktninger i Kamerun har blitt tvunget til å returnere til hjemlandet, noe som har blitt kritisert av humanitære aktører som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpen.
Ulike grunner til overlevelse
Studien kommer i en tid der antall konflikter globalt er høyt, og stadig flere sivile lever i krigsområder.
Ifølge forskningen er det særlig to forhold som avgjør om et lokalsamfunn overlever eller ikke: Hvem som kontrollerer området, og hvor intens konflikten er, setter rammene for hvilke valg som i det hele tatt er mulige.
Forskningen peker på at sosialt samhold kan være helt avgjørende i krig. Samtidig advarer forskeren mot å romantisere lokal motstand. Selvorganisering kan føre til økt vold, hevnspiraler eller at sivile trekkes dypere inn i konflikten.
Forskeren omtaler dette som et «beskyttelsesparadoks»: tiltak som skal gi trygghet, kan i praksis gjøre situasjonen farligere.
Utfordringer i etterkant
Å skape varig fred etter krig er en av de største utfordringene i internasjonal politikk, ifølge forskning fra NUPI.
– Hvordan en krig avsluttes, har stor betydning for om freden blir stabil – eller om konflikten blusser opp igjen. Etter mange år med krig, dominerer frykt og manglende tillit til «de andre», og hindrer videre utvikling og fredelig sameksistens. I tillegg kan mistillit mellom grupper og traumer fra krigen gjøre det vanskelig å skape stabilitet. Derfor er alle tiltak som kan bidra til en forsoning mellom tidligere stridende parter spesielt viktig – og vanskelig.
Rundt halvparten av alle konflikter starter på nytt innen ti år etter en fredsavtale. Dette viser hvor vanskelig det er å bygge varig fred, viser rapporten.
– Selv om internasjonale aktører kan bidra med stabilitet etter en krig, er deres rolle begrenset. For at freden skal vare, må den ha støtte lokalt i samfunnet.
I en tid med flere globale konflikter bor mange i Norge med erfaringer fra krig.
– Forståelsen av hva som skaper – og ødelegger – fred er viktig også her, særlig for: integreringsarbeid, forebygging av konflikter og tillitsbygging i lokalsamfunn
