Foto: Skjemdump
Etter ny oppmerksomhet rundt blant annet 764-nettverket, understreker hun overfor NRK at politiet må ha både kunnskap og virkemidler til å møte trusselen.
Lørdag gjestet justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen NRK Helgemorgen, der hun kommenterte framveksten av ekstreme nettsamfunn og den økende bekymringen knyttet til miljøer som 764-nettverket. (Innslaget med justisministeren starter 46 minutter ut i sendingen av NRK Helgemorgen)
Der la hun ikke skjul på alvoret.
– Det er forferdelig og nesten ikke til å fatte hva man kan gjøre mot barn, og hva barn kan gjøre mot andre barn. Det er svært viktig at politiet forstår dette fenomenet så godt som de gjør, og at de prioriterer dette høyt. Det er viktig for meg og regjeringen at politiet har de virkemidlene de trenger for å finne gjerningspersoner og ofre, sa justisministeren.
Uttalelsen kommer i en tid der ekstreme digitale miljøer får stadig større oppmerksomhet, også i Norge. Slike nettverk opererer ofte i lukkede og uoversiktlige kanaler, der barn og unge kan bli utsatt for manipulering, press, utpressing og i verste fall grove overgrep.
Vil styrke politiets verktøy
Aas-Hansen viser til at regjeringen over tid har arbeidet med digital kriminalitet og ekstreme nettsamfunn, og at flere tiltak allerede er satt i gang eller er i ferd med å bli forsterket.
Blant grepene regjeringen trekker fram, er nye virkemidler til politiet, blant annet tilgang til IP-adresser, styrking av det internasjonale politisamarbeidet, aldersgrense og aldersverifisering på sosiale medier, tydeligere ansvarliggjøring av teknologiselskapene og etableringen av et nytt nasjonalt ekstremismesenter i Kristiansand.
Ifølge justisministeren er dette nødvendig for å møte en kriminalitetsform som både utvikler seg raskt og krysser grenser, både digitalt og geografisk.
Hun mener det er avgjørende at politiet har mulighet til å identifisere både dem som står bak handlingene og barn og unge som kan være utsatt.
Barns trygghet på nett
I intervjuet løftet statsråden også fram at dette ikke bare handler om kriminalitetsbekjempelse, men om barns grunnleggende trygghet i hverdagen.
– Ap-regjeringen mener at alle skal være trygge i den digitale verden, på samme måte som i den fysiske, sa Aas-Hansen.
Med det plasserer regjeringen kampen mot ekstreme nettmiljøer inn i en større politisk sammenheng: Barn og unge skal ikke stå dårligere beskyttet fordi overgrep, rekruttering eller press skjer på nett i stedet for ansikt til ansikt.
Det er også et signal om at myndighetene ser utviklingen som mer enn et marginalt nettfenomen. Når barn og unge tilbringer store deler av livet sitt på digitale plattformer, må også beskyttelsen være til stede der.
Flere tiltak på flere fronter
Regjeringens strategi spenner over både forebygging, regulering og etterforskning. På den ene siden handler det om å gi politiet bedre tilgang til digitale spor og styrke samarbeidet med andre lands myndigheter. På den andre siden handler det om å begrense barns eksponering for skadelige miljøer og stille strengere krav til plattformene.
Forslaget om aldersgrense og aldersverifisering på sosiale medier er ett av tiltakene regjeringen mener kan bidra til å skjerme barn bedre. Samtidig ønsker den å holde teknologiselskapene mer ansvarlige, blant annet gjennom nytt lovverk.
Opprettelsen av et nasjonalt ekstremismesenter i Kristiansand inngår også i denne satsingen. Målet er å styrke kunnskapen om radikalisering, ekstreme miljøer og digitale trusler, og samtidig gi myndighetene et sterkere apparat for å forebygge og følge opp.
En trussel som krever raske svar
Saken illustrerer hvor raskt trusselbildet i barns digitale liv kan endre seg. Der alvorlige overgrep tidligere ofte var knyttet til fysiske arenaer, skjer mye av dagens press, manipulering og rekruttering i digitale rom voksne i liten grad har oversikt over.
Det er nettopp derfor justisministeren nå ber om høy prioritet.
