Foto: Pressefoto
– Når et barn blir avvist i leken fordi det er brunt, trenger barnet en voksen som forstår situasjonen og griper inn. Barnet trenger ikke først å kunne ordet «rasisme», sier Jeron Joseph, bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Bergen, til Utrop.
Han reagerer på kommentarer som avviser behovet for arbeid mot rasisme i barnehagen. Joseph trekker fram utsagn som «Barn ser ikke hudfarge» og «Et problem som knapt eksisterer», og mener de flytter oppmerksomheten bort fra barna.
– Dette kommentarfeltet representerer ikke hele Norge, men det viser hvor fort samtalen flyttes fra barns erfaringer til voksnes motvilje mot å snakke om dem, sier han til Utrop.
Barn avvises på grunn av hudfarge
Bakgrunnen er blant annet saken Utrop publiserte 23. oktober om førsteamanuensis Therese Marie Ignacio Bjørnaas ved Dronning Mauds Minne Høgskole. I arbeidet hennes beskrives barn som avviser andre barn i lek, ved bordet eller i forbindelse med bursdager på grunn av hudfarge.
Bjørnaas har intervjuet 40 personer med tilknytning til barnehager. Utrop omtalte også hvordan noen ansatte blir usikre på hva de skal si og gjøre når slike situasjoner oppstår. Materialet gir innblikk i konkrete erfaringer, men fastslår ikke hvor utbredt rasisme er i norske barnehager.
Joseph mener erfaringene må tas på alvor selv om voksne rundt barna ikke kjenner seg igjen. Han avviser at egen mangel på erfaring er et godt grunnlag for å avfeie problemet.
– At en voksen aldri har sett rasisme, er ingen garanti for at barna rundt vedkommende aldri har opplevd den.
Én av fem elever i Bergen
Joseph viser også til kartleggingen av rasisme i bergensskolen. Til sammen svarte 5 221 elever fra 5. til 10. trinn, og 20 prosent oppga at de hadde opplevd rasisme på grunnlag av blant annet hudfarge, språk eller etnisitet.
Ifølge Bergen kommune fortalte elevene om erfaringer både i klasserommet, i friminuttene, på sosiale medier og på fritiden. Kartleggingen ble lagt fram i 2024 og omfatter ikke barnehagebarn.
– Likevel burde resultatet gjøre det vanskelig å avfeie rasisme som et oppkonstruert problem, sier Joseph. Han mener Bergen allerede har kunnskap som forplikter kommunen til å handle.
Professor etterlyser kunnskap og verktøy
I et intervju publisert i Utrop 26. oktober mener professor Paul Thomas at mange lærere fortsatt mangler kunnskap og verktøy for å håndtere rasisme. Han er aktuell med boka «Å undervise om rasisme» og mener temaet fortsatt vekker motstand.
– Ved å hevde at man ikke ser hudfarge, unngår man ubehaget ved å anerkjenne at rasisme faktisk eksisterer, sier Thomas.
Professoren understreker samtidig at undervisningen må gi elevene trygghet. Lærere må kunne forklare at mennesker kan si noe rasistisk eller ha fordommer uten at det betyr at de slutter seg til en rasistisk ideologi.
Joseph peker på det samme skillet. Han mener voksne må undersøke hendelser ordentlig og gi barna veiledning.
– Barn skal kunne lære av feil uten å bli stemplet som rasister, sier han. Samtidig mener han at frykten for å stemple barn ikke må hindre voksne i å gripe inn.
Vil ha opplæring og tydelig ansvar
Joseph forteller at Ap i Bergen har forsøkt å få vurdert obligatorisk opplæring for lærere, tydelige mål og rapportering, økt kompetanse om mangfold og samarbeid med organisasjoner med relevant erfaring. Ifølge ham fikk forslaget flertall i utvalget for barnehage, skole og idrett, men utvalgets innstilling falt senere i bystyret.
Han opplyser at Frp stemte imot punktene om å vurdere obligatorisk læreropplæring og tydelige mål, men støttet punktet om økt mangfoldskompetanse. Joseph understreker at dette skillet er viktig, og etterlyser en forklaring på motstanden mot å vurdere mer forpliktende tiltak.
Ifølge Joseph har byråd Christian Haugen (FrP) svart ham at Bergen skal ha nulltoleranse mot rasisme, og at mye godt arbeid allerede gjøres. Joseph ønsker likevel en mer konkret oppfølging.
– Bergen bør følge opp kartleggingen med konkrete tiltak, tydelig ansvar og en vurdering av resultatene. Nulltoleranse må kunne merkes i måten voksne handler på, sier han.
Forskere: Lærere trenger større trygghet
Behovet for opplæring er også løftet fram i tidligere intervjuer med Utrop. I september fortalte forskerne Irene Trysnes og Katja H-W Skjølberg ved Universitetet i Agder om elever som først sa at de hadde opplevd lite rasisme, men senere beskrev rasistiske kommentarer og forskjellsbehandling.
– Lærere trenger større kompetanse og trygghet i å undervise om og håndtere rasisme, sa forskerne. De understreket at studien hovedsakelig er forankret i Kristiansand og Agder, og ikke kan fastslå omfanget i hele landet.
I samme sak viste forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til at lærerutdanningene skal gi kunnskap om mangfold, likeverd og demokrati. Departementet trakk også fram støtte til lokale skolemiljøteam og Dembra, som gir skoler hjelp i arbeidet mot blant annet rasisme og antisemittisme.
Joseph mener både nasjonale og lokale tiltak må vurderes etter resultatene. Han understreker at ansatte trenger tid, støtte og opplæring som hjelper dem i situasjonene de faktisk møter.
– Vi må undersøke hva som virker, og justere det som ikke gjør det, sier han.
– Barnas rett til å høre til kan ikke vente på at alle voksne blir enige om at problemet finnes.
