Foto: Claudio Castello
- – Rasisme er fortsatt et ubehagelig tema i skoleundervisningen - 26.10.2026
- Leo Ajkic møter Norges farligste kriminelle - 23.10.2026
- Ukrainere samlet seg foran Stortinget - 23.10.2026
Thomas forteller om den viktigste grunnen til at han ville skrive boka Å undervise om rasisme.
– Hele prosessen startet med et portrettintervju i NRK. Journalisten tok kontakt etter at flere minoritetsstudenter med høyere utdanning dro til Midtøsten fordi de ikke fikk jobb i Norge. I intervjuet fortalte jeg at jeg med doktorgrad fra King’s College søkte 400 stillinger uten resultat på grunn av nepotisme i akademia.
Redaktør Marian Jemda fra Cappelen Damm leste saken og spurte hvorfor han ikke hadde utgitt bøker på norsk.
– Jeg forklarte at norske forlag tidligere alltid hadde gitt avslag, mens store internasjonale forlag var begeistret, så ba hun meg skrive denne boken.
Fortsatt kunnskapsmangel
Fortsatt kunnskapsmangelThomas mener mange lærere fortsatt mangler kunnskap og verktøy for å håndtere rasisme i klasserommet.
– Lenge var ordet rasisme tabubelagt i Norge, og man brukte eufemismer som «etnisitet» eller påstanden om at «vi ser ikke hudfarge». En FN-rapport fra 2022 viser imidlertid at 37 prosent av elever med minoritetsbakgrunn i den norske skolen opplever rasisme. Ved å hevde at man ikke ser hudfarge, unngår man ubehaget ved å anerkjenne at rasisme faktisk eksisterer. Læreryrket har i stor grad unngått dette ubehaget, selv om rasismestudier og undervisning nettopp skal utfordre denne motstanden.
Etnisk segregering og «hvit flukt»
– Norske skoler beskrives som etnisk oppdelte. Hvordan ser du på denne utviklingen?
– Da jeg var videregående lærer i Groruddalen for 15 år siden, var det rundt 80–85 % minoritetselever i klassene. Da jeg nylig besøkte skolen igjen, var det ingen hvite elever igjen. Dette er en del av en større trend i områder som Groruddalen og Søndre Nordstrand som forskere kaller «hvit flukt»
Segregeringen skyldes ikke at minoritetselever isolerer seg, men at hvite familier flytter ut, ifølge forfatteren.
– Mange minoritetsungdommer søker seg til disse skolene fordi de har opplevd diskriminering på helhvite skoler. Et omtalt eksempel var da rektor ved Bjerke videregående skole i 2011/2013 lovet hvite foreldre at barna deres skulle plasseres i egne klasser uten minoritetselever
Foreldres og politikeres ansvar
Skoleledere, politikere og foreldre har også ansvar for å motvirke etnisk segregering.
– Politikere må lytte mer ydmykt til foreldre fra begge sider for å kartlegge hvorfor hvite flykter og hvorfor minoritetselever velger som de gjør, i stedet for å komme med forenklede politiske tiltak. Foreldre på begge sider har også utfordringer; enkelte minoritetsforeldre sliter med språk, kulturelle rammer og oppfølging mot skolen
Vi ser at det kreves genuin dialog og innsats fra begge parter for å forhindre at skolesystemet blir like oppdelt som i enkelte britiske storbyer.
– Hvordan kan lærere undervise om rasisme uten at elever føler seg personlig stemplet som rasister?
– Lærere må skape en trygg atmosfære ved å forklare at alle kan komme til å si noe som er rasistisk eller ha fordommer, uten at man dermed er en dedikert rasist eller tilhenger av en rasistisk ideologi. Undervisningen bør ufarliggjøres og gjøres relevant for det flerkulturelle Norge vi lever i. Målet er å bygge handlingskompetanse for et samfunn der alle må lære å leve med forskjeller.
Viser til mangfoldshistorikk
I boken viser han til historiene til personer som Benjamin Hermansen og Johan Skau.
– Historien om Johan Skau – en høyt utdannet Romani-lærer på 1800-tallet som opplevde at mikroaggressjoner og rasisme ødela karrieren og livet hans – viser at høy utdanning og integrering alene ikke beskytter mot rasisme. Det samme gjelder drapet på Benjamin Hermansen.
Selv som professor har Thomas opplevd liknende.
– Noen ganger har folk automatisk antatt at jeg er tolk eller renholder basert på hudfarge. Slike historier og eksempler må frem i lyset for å vise at rasisme handler om fordommer i storsamfunnet, ikke om manglende integreringsvilje
Lære om ulike former for diskriminering
Lærere bør ifølge forfatteren undervise om antisemittisme, islamofobi og andre former for rasisme uten å sette minoritetsgrupper opp mot hverandre.
– Samtidig er dette noe som krever pedagogisk balanse og omsorg for alle elever. Jeg viser ofte elever med muslimsk bakgrunn at utfordringene og fordommene de opplever i dag har mange likhetstrekk med det jødene opplevde i Norge tidligere, blant annet forbudet mot jødisk slaktemetode i 1929. Ved å bruke Paulo Freires pedagogikk om omsorg og kjærlighet for menneskeheten, handler undervisningen om å bekjempe urettferdighet og fordommer generelt, uavhengig av hvilken gruppe det gjelder, Ved å anerkjenne smerte og komplekse globale konflikter på en balansert måte, kan skolen bygge forståelse, ivareta menneskeverdet og motvirke polarisering.
.
