Foto: FlePsy
Hver fjerde elev på 10. trinn hadde fritak fra opplæring eller karaktervurdering i norsk sidemål i skoleåret 2025–2026. Det viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
Andelen har økt til 25 prosent, en oppgang på 0,7 prosentpoeng fra året før. Direktoratet understreker at det finnes flere grunner til at elever får fritak.
Innvandring har påvirket utviklingen
Utdanningsdirektoratet peker på innvandring som én av forklaringene på at flere elever har fått fritak i sidemål.
Direktoratet viser særlig til det store antallet ukrainske flyktninger som kom til Norge i perioden 2021–2024. Mange barn og unge begynte på norske skoler etter at de hadde gått flere år på skole i hjemlandet.
Samtidig understreker Udir at fritak kan ha ulike årsaker. Tallene betyr derfor ikke at alle elevene som har fritak, har innvandrerbakgrunn.
«Innvandring har hatt betydning for utviklingen», opplyser Utdanningsdirektoratet i sin analyse.
Økningen har begynt å avta
Ifølge Udir har veksten i andelen elever med fritak avtatt de siste årene. Direktoratet ser dette i sammenheng med at innvandringen til Norge har gått ned.
I skoleåret 2025–2026 økte andelen med 0,7 prosentpoeng. Det betyr at 25 av 100 elever på 10. trinn hadde fritak fra opplæring eller karaktervurdering i sidemål.
Statistikken omfatter både elever som er fritatt fra selve opplæringen, og elever som får undervisning, men ikke karaktervurdering i faget.
Hva betyr fritak i sidemål?
I norsk skole lærer elevene om både bokmål og nynorsk. De fleste har ett av skriftspråkene som hovedmål og det andre som sidemål.
Elever som oppfyller bestemte vilkår, kan få fritak fra opplæring eller karaktervurdering i sidemål. Det betyr ikke nødvendigvis at de slipper all norskundervisning.
En elev som er fritatt fra karaktervurdering, kan fortsatt få undervisning i sidemål. Fritak fra opplæring innebærer derimot at eleven ikke må følge den vanlige sidemålsopplæringen.
