En ny rapport fra Human Rights Commission of Pakistan (HRCP) retter sterk kritikk mot pakistanske myndigheters behandling av religiøse minoriteter. Organisasjonen mener at myndighetene ikke har gjort nok for å sikre like rettigheter, til tross for flere lovendringer.
Rapporten beskriver angrep, diskriminering og alvorlige overgrep mot mennesker som tilhører religiøse minoriteter.
Vedtok lov – men kommisjonen finnes ikke
I 2025 vedtok Pakistan en lov om å opprette en nasjonal kommisjon for religiøse minoriteter. Kommisjonen skulle bidra til å beskytte minoritetenes rettigheter og styrke deres stilling i samfunnet.
Men flere måneder etter at loven ble vedtatt, er kommisjonen fortsatt ikke opprettet, ifølge HRCP. Organisasjonen mener dette viser avstanden mellom myndighetenes politiske løfter og det som faktisk skjer.
Rapporten trekker også fram positive endringer. Punjab og Balochistan har vedtatt lover som setter minstealderen for ekteskap til 18 år. Likevel fortsetter overgrepene mot jenter fra religiøse minoriteter, ifølge organisasjonen.
Kristens klinikk satt i brann etter blasfemianklager
Under presentasjonen av rapporten trakk menneskerettsforkjemperen Nabila Feroz Bhatti fram saken til Kamran Gill, en kristen helsearbeider fra Sheikhupura i Punjab-provinsen.
Den 9. oktober ble klinikken hans satt i brann av en folkemengde etter anklager om at han hadde delt innhold på sosiale medier som krenket religionen. HRCP omtaler hendelsen som et eksempel på hvor raskt slike anklager kan føre til vold.
Pakistan har strenge blasfemilover som blant annet forbyr krenkelser av islam og religiøse skikkelser. Brudd på enkelte bestemmelser kan straffes med døden.
Ifølge HRCP blir lovene også brukt til å true og ramme sårbare mennesker. Hundrevis av personer som er anklaget for blasfemi, befinner seg fortsatt i en uavklart rettslig situasjon, mens påstander om organiserte nettverk som lokker folk inn i slike saker, ennå ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Ahmadiyya-muslimer møter angrep og utestengelse
Rapporten beskriver også en vanskelig situasjon for ahmadiyya-muslimene, en religiøs gruppe som identifiserer seg som muslimsk, men som pakistansk lov ikke anerkjenner som muslimer.
HRCP viser blant annet til to angrep fra ekstremister i Chenab Nagar, en by med en stor ahmadiyya-befolkning. Organisasjonen advarer samtidig om økende forsøk på å stenge gruppens medlemmer ute fra offentlig liv og næringsvirksomhet.
Under rapportlanseringen fortalte representanten Amir Mahmood om de omfattende begrensningene på gruppens religions- og forsamlingsfrihet. Han viste til at ahmadiyya-samfunnet ikke hadde kunnet holde en offentlig samling på over 40 år.
Problemet er også kjent i Norge. Tidligere har Utrop omtalt Norges ambassadørs bekymring for religionsfriheten i Pakistan og den vanskelige situasjonen for ahmadiyya-muslimer.
Kristne og hinduistiske jenter bortføres
HRCP retter også oppmerksomheten mot bortføring, tvangsekteskap og tvangskonvertering blant jenter fra kristne og hinduistiske familier.
Ifølge rapporten fortsetter slike overgrep, samtidig som fattigdom og mangelfull oppfølging fra politiet gjør det vanskeligere for familiene å få hjelp. Organisasjonen mener at myndighetene må styrke beskyttelsen av mindreårige og sikre at lovene faktisk blir håndhevet.
Diskrimineringen stopper heller ikke ved trosutøvelsen. Rapporten peker på forskjellsbehandling i arbeidslivet, religiøs slagside i skoleundervisningen og begrenset oppmerksomhet om minoritetenes problemer i de store mediene.
– Demokratiet bør ikke skille mellom minoritet og majoritet
Under lanseringen av rapporten kritiserte flere menneskerettsforkjempere det de mener er en systematisk forskjellsbehandling av religiøse minoriteter.
Tidligere HRCP-leder Hina Jilani understreket at demokratiske rettigheter må gjelde alle innbyggere, uavhengig av hvilken religion de tilhører.
– I et demokrati bør det ikke finnes noe skille mellom «minoritet» og «majoritet», sa Jilani, ifølge HRCP.
HRCP-direktør Farah Zia advarte samtidig om at myndighetenes behandling av religiøse minoriteter i økende grad fører til utestengelse fra samfunnet.
Organisasjonen krever at regjeringen oppretter den vedtatte minoritetskommisjonen, undersøker misbruk av blasfemilovene og stiller personer som oppfordrer til vold, til ansvar.
Bekymringen har også nådd Norge
Forfølgelsen av religiøse minoriteter i Pakistan har tidligere skapt reaksjoner i norske miljøer med pakistansk bakgrunn. Ahmadiyya-muslimer i Norge har blant annet tatt opp diskriminering og negative holdninger både i Pakistan og i deler av det norsk-pakistanske miljøet.
I en tidligere sak fortalte imam Yasir Fawzi fra Ahmadiyya-menigheten til Utrop om bekymringen for forfølgelse og konspirasjonsteorier rettet mot gruppen.
Norske myndigheter har også tatt opp situasjonen med Pakistan. Da en norsk statsborger med ahmadiyya-bakgrunn ble drept i Pakistan i 2023, opplyste daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt at Norge flere ganger hadde uttrykt bekymring over behandlingen av ahmadiyya-muslimer.
Den nye HRCP-rapporten viser at bekymringene fortsatt er aktuelle. Selv om Pakistan har vedtatt nye lover, mener menneskerettsorganisasjonen at religiøse minoriteter fremdeles mangler den beskyttelsen de er lovet.
