Hjem Nyheter Vil åpne for å anmelde foreldre som nekter barna svømming

Vil åpne for å anmelde foreldre som nekter barna svømming

Bildetekst ved bilde av Midtgarden: Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) vil kartlegge omfanget av kjønnsdelt svømmeundervisning i Oslo.
Foto: Sturlason
Oslos skolebyråd avviser kjønnsdelt svømmeundervisning og vil vurdere sterkere reaksjoner mot foreldre. Nå møter utspillet motbør fra en fagperson ved NTNU.
Oslos skolebyråd avviser kjønnsdelt svømmeundervisning og vil vurdere sterkere reaksjoner mot foreldre. Nå møter utspillet motbør fra en fagperson ved NTNU.

Skoler bør vurdere politianmeldelse i de alvorligste tilfellene der foreldre systematisk hindrer døtrene sine i å delta i ordinær svømmeundervisning. Det mener Oslos skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H), ifølge Aftenposten.

Byråden mener kjønnsdeling ikke løser problemet med at jenter holdes utenfor undervisningen. Hun beskriver det som et spørsmål om likestilling:

– Når jenter går glipp av livsviktig svømmeopplæring fordi foreldrene hindrer dem i å delta, er det et likestillingsproblem.

Vil vite hvorfor barna ikke deltar

Egil Galaaen Gjølme, dosent i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU, stiller spørsmål ved om politianmeldelse er et egnet virkemiddel. I et debattinnlegg i Utdanningsnytt etterlyser han grundigere undersøkelser av hvorfor enkelte barn blir sittende på bassengkanten.

Foreldrenes motstand kan være én årsak, skriver han. Andre kan være frykt for vann, utrygge garderober, kroppspress eller krenkende kommentarer. Ulike årsaker krever ulike tiltak, mener Gjølme.

– Før dette gjøres til en politisak, bør derfor pedagogiske og praktiske løsninger være grundig undersøkt, skriver han.

Gjølme understreker at foreldrene må bidra til at barna deltar, samtidig som skolen må gi dem mulighet til å lære. Å tilby undervisning eller registrere oppmøte er ikke tilstrekkelig dersom elevene ikke utvikler svømmeferdigheter.

Religion og kroppspress gir ikke grunnlag for kjønnsdeling

Utdanningsdirektoratets veiledning sier at skoler bare helt unntaksvis kan dele elever etter kjønn. Etter opplæringsloven krever det særlig tungtveiende grunner.

Direktoratet presiserer at ønsker begrunnet i religion, sjenanse eller kroppspress ikke gir grunnlag for kjønnsdelt svømmeundervisning. Separate garderober og dusjer, samt muligheten til å bruke dekkende klær, trekkes fram som tiltak som kan gjøre undervisningen mindre belastende for elevene.

Gjølme peker også på muligheter for praktisk tilrettelegging. Han mener skolene bør åpne for egnet, dekkende badetøy og organisere skifting slik at elevene får skjerming.

Utendørs svømmeopplæring kan dessuten gi andre muligheter for bekledning og deltakelse, skriver han. Elevene kan blant annet øve med klær, våtdrakt eller flytevest, avhengig av forholdene og oppgavene.

Oslo mangler oversikt

Midtgarden ønsker nå å kartlegge hvor utbredt kjønnsdelt svømming er i Oslo-skolen. Verken byråden eller Utdanningsetaten har oversikt over omfanget, ifølge NTB.

Hun mener jenter og gutter som utgangspunkt skal undervises sammen. I de mest alvorlige tilfellene der foreldre hindrer deltakelse, ønsker hun at skolene vurderer sterkere reaksjoner.

KrFs tar opp kjønnsdelt svømmeundervisning

KrFs stortingsrepresentant Joel Ystebø har tatt opp kjønnsdelt svømmeundervisning i norske skoler. Den tirsdag sendte han et skriftlig spørsmål til regjeringen om hvordan slike ordninger påvirker elever og familier.

Ystebø knytter spørsmålet til det han beskriver som strenge muslimske normer. Han vil vite om skoler som tilbyr kjønnsdelt svømming, kan bidra til at familier føler seg presset til å følge slike normer.

Viser til muslimske normer

I spørsmålet til statsråden uttrykker Ystebø bekymring for at kjønnsdelt svømmeundervisning kan få konsekvenser også for familier som ikke ønsker en slik ordning.

Han stiller spørsmål ved om skolen gjennom denne praksisen bidrar til å opprettholde normer som begrenser valgfriheten til barn og foreldre.

Ystebø spør om skoler med kjønnsdelt svømmeundervisning bidrar til at familier må innrette seg etter det han omtaler som strenge muslimske normer.

Spørsmålet bygger blant annet på en anonym foreldrehistorie. Det er ikke dokumentert hvor mange skoler som tilbyr slik undervisning, eller hvor mange familier som eventuelt opplever press.

Ystebø setter også spørsmålet om svømmeundervisning i sammenheng med sosial kontroll. Det handler om situasjoner der personer opplever press eller begrensninger fra familien eller miljøet rundt seg.