Foto: Morten Brakestad/Stortinget
Regjeringen har sendt to forslag om ukrainernes oppholdsstatus på høring. Det ene åpner for å utvide den maksimale perioden med kollektiv beskyttelse fra fem til syv år. Det andre skal gi ukrainere i arbeid mulighet til en ny type oppholdstillatelse som på sikt kan føre til permanent opphold.
Regjeringen vurderer et inntektskrav på enten 2,8 eller 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det tilsvarer henholdsvis 382 337 og 409 647 kroner i året.
Ukrainere som oppfyller kravet, skal kunne søke om en ny midlertidig oppholdstillatelse. Etter tre år med denne tillatelsen kan de søke om permanent opphold, dersom de også oppfyller de øvrige vilkårene.
Samtidig pågår nye diplomatiske forsøk på å få slutt på krigen. Onsdag møtte USAs spesialutsending Steve Witkoff Russlands president Vladimir Putin, etter samtaler med Zelenskyj og europeiske ledere i Oslo dagen før. Russland åpner for nye fredssamtaler, men noen avtale er foreløpig ikke på plass.
Enige om lengre kollektiv beskyttelse
Alle de fire partiene støtter regjeringens forslag om å utvide den maksimale perioden med kollektiv beskyttelse fra fem til syv år.
Bengt Fasteraune (Sp) mener forlengelsen er nødvendig fordi det fortsatt er usikkert hvor lenge krigen vil vare.
– Da vi gikk inn og ga kollektiv beskyttelse, visste vi inngangen, men ikke utgangen. Og det vet vi fortsatt ikke.
En utvidelse betyr ikke at alle ukrainere automatisk får to nye år i Norge. Den gir myndighetene mulighet til å videreføre den midlertidige beskyttelsen dersom det fortsatt er behov for det.
SV varsler kamp om inntektskravet
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) frykter at mange ukrainere i lavtlønte yrker ikke vil tjene nok til å omfattes av regjeringens nye oppholdsordning.
– Inntektskravet er altfor høyt. For dem som jobber i lavtlønte yrker, for eksempel innen handel og renhold, blir det vanskelig å oppfylle kravet.
Hun sier at SV vil fremme forslag om å endre inntektskravet.
– Jeg hører statsråden si ganske tydelig at de ikke er interessert i å gjøre noe med det. Men vi kommer til å levere forslag, og så får vi håpe at statsråden snur.
Fredlund er samtidig positiv til at flere ukrainere skal kunne få en vei til varig opphold.
– Mange har slått rot, fått venner og etablert seg et liv her. Da er det positivt at flere får mulighet til å søke om opphold.
Hun mener imidlertid at regjeringen også må se på situasjonen til dem som ikke kan arbeide.
– Dette er bare ett spor som handler om arbeid. Det finnes også uføre og pensjonister som lever i den samme midlertidige situasjonen. Jeg forventer at regjeringen kommer med forslag for disse også.
Norge og Ukraina trenger arbeidskraft
Fredlund mener det er viktig at ukrainere får mulighet til å vende hjem og bidra til gjenoppbyggingen når krigen tar slutt.
– For Ukrainas fremtid er det viktig at folk vender hjem. Samtidig har mange ukrainere funnet seg til rette og skapt gode liv i Norge. De er viktige bidragsytere til samfunnet vårt.
Hun forteller at hun selv har erfaring med å ansette en ukrainsk tannlege.
– Det er et kjempestort bidrag som gir bedre tannhelse i kommunen, samtidig som hun har fått arbeid. Norge trenger dyktige folk, og Ukraina gjør også det.
– Men kan det bli aktuelt å sende ukrainere tilbake mot deres vilje?
– Det får vi ta stilling til når det eventuelt blir aktuelt. Men det ligger ikke i kortene at SV skal være med på å deportere folk, sier Fredlund.
Sp forsvarer inntektskravet
Bengt Fasteraune (Sp) mener regjeringens foreslåtte inntektskrav er fornuftig.
– Jeg mener nivået er fornuftig. Det dreier seg om at man skal kunne forsørge seg selv.
Fasteraune har tidligere vært ordfører i en distriktskommune. Han mener ordningen kan være positiv både for ukrainere som ønsker å bli i Norge, og for arbeidsgivere som trenger arbeidskraft.
– Det er en vinn-vinn-situasjon.
Samtidig ser han utfordringene for ukrainere som arbeider deltid, men ønsker å komme i full jobb.
– Da må man jo kunne finne løsninger. Men jeg går ut fra at det kommer tydelige innspill om dette i høringen.
Vil gjøre det lettere å prøve å flytte hjem
– Hvis krigen tar slutt, hva mener du bør skje med ukrainerne som har kommet til Norge?
– Jeg mener Ukraina må gjøre det attraktivt for innbyggerne å vende tilbake etter krigen, blant annet for å bidra til å bygge opp landet.
Han mener samtidig at Norge bør finne løsninger som gjør det mulig å prøve å flytte hjem uten å bryte alle bånd til Norge.
– Det gjør at folk kanskje ikke brenner alle broer med en gang. De kan reise tilbake og prøve, og samtidig ha et anker tilbake til Norge.
– Det kan jo være at én part i en familie reiser, mens resten av familien blir. Det er mange måter å gjøre det på, sier Fasteraune.
Rødt: – Også fulltidsansatte kan falle utenfor
Hanne Beate Stenvaag (Rødt) støtter at ukrainere i arbeid skal få en vei mot permanent opphold, men mener regjeringens foreslåtte inntektskrav er for høyt.
– Hvis du jobber fulltid på minstelønn innen hotell og restaurant, tjener du rundt 350 000 kroner i året. Da når du ikke opp til inntektskravet.
Hun mener at en ny oppholdsordning bør være tilgjengelig for flere.
– Hvis man skal lage en hel ordning og bruke mange millioner kroner på dette, hvorfor ikke gjøre den litt mer tilgjengelig?
Stenvaag sier at Rødt trolig vil støtte SV dersom partiet fremmer forslag om å senke inntektskravet.
Mener arbeid og utdanning kan kombineres
– Deler du bekymringen for at unge ukrainere vil velge bort utdanning for å oppfylle inntektskravet?
– Nei, jeg tenker at det er mulig å ta utdanning samtidig som man jobber. Man kan for eksempel ta fagbrev mens man er i arbeid.
Stenvaag mener samtidig at usikkerheten rundt oppholdstillatelsen kan gjøre det vanskelig å planlegge en lang utdanning.
Vil ta hensyn til barn som har vokst opp i Norge
Stenvaag mener at det ikke bare er arbeid og inntekt som bør avgjøre hvem som får bli dersom krigen tar slutt.
– Det må også tas hensyn til humanitære forhold, helse og barn som har vokst opp her.
Hun peker på at barn som har bodd lenge i Norge, kan ha fått sterk tilknytning til landet.
– Man kan ikke bare trykke på en knapp og si at nå er krigen over, og så skal alle reise hjem, sier Stenvaag.
MDG: Også andre bidrag enn lønnsinntekt bør telle
Lars Lønberg Henriksen (MDG) er positiv til regjeringens forslag om en vei mot permanent opphold for ukrainere i arbeid. Men han mener det foreslåtte inntektskravet er for høyt.
– Mange ukrainere jobber i lavtlønte yrker. Med et så høyt inntektskrav blir det vanskelig for mange å kvalifisere seg, til tross for at de bidrar til samfunnet.
– Hva med dem som bidrar på andre måter, for eksempel ved å ta utdanning og bygge opp en fremtidig inntekt?
– Jeg mener det burde telle med. Det er mange måter man kan bidra til samfunnet på, gjennom frivillig arbeid, utdanning eller en deltidsjobb, selv om man ikke tjener 400 000 kroner i året. Det må også være mulig å gjøre individuelle vurderinger av søknader om permanent opphold.
Henriksen mener at Norge har en plikt til å hjelpe mennesker på flukt.
– Da er det dumt å gjøre det byråkratisk vanskelig for dem å få være her.
Tror mange vil reise hjem
Henriksen tror mange ukrainere vil ønske å vende tilbake når krigen er over, blant annet for å bidra til gjenoppbyggingen.
– Samtidig er vi i en situasjon der vi er avhengige av innvandring for å dekke oppgavene som skal gjøres i samfunnet vårt. Jeg ser ikke på det som noe problem at noen blir værende. Jeg tenker at det er positivt.
Utrop viser til en ny Fafo-undersøkelse der 60 prosent av de spurte ukrainerne svarer at de ikke ønsker å flytte tilbake til hjemlandet. Bare fem prosent tror de vil bo i Ukraina om tre til fem år.
– Hva tenker du om det?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på når de fortsatt har krig i hjemlandet. Jeg tror svarene kan være annerledes den dagen det er fred i Ukraina, og de faktisk har muligheten til å reise hjem til en trygg tilværelse.
– Men hvem mener du skal få bli i Norge når krigen er over?
– Det må være noen premisser for hvorfor de skal få bli. Men jeg mener at kravene i hvert fall ikke må være så vanskelige at det i praksis blir umulig for mange, sier Henriksen.
