Foto: Skjermdump
Noen jenter tok av seg hodeplagget. Andre dro hjem eller ønsket å studere hjemme. Slik beskriver en litteraturlærer i Baku følgene da elever med hijab ikke lenger fikk slippe inn i klasserommet.
Læreren, som har 40 års erfaring og uttaler seg anonymt til Deutsche Welle, støtter selv håndhevingen av uniformskravet. Vedkommende mener barna er for unge til å bestemme over religiøs bekledning.
For læreren Zahra Hasanova handler det om selvbestemmelse. – Jeg er såret. Hijaben er et personlig valg, og å ta den av bør også være mitt valg, sier hun til Al Jazeera.
Et forbud i praksis
Aserbajdsjan har ikke innført et generelt forbud mot å bruke hijab i samfunnet. Den aktuelle striden gjelder klesregler i offentlige skoler, der elever og lærere er blitt nektet adgang med hodeplagget.
Reglene nevner ikke hijab uttrykkelig. Reuters beskriver likevel hvordan de har blitt håndhevet som en begrensning på det muslimske hodeplagget, og hvordan dette har utløst protester og boikott av undervisning.
Det er med andre ord snakk om hijabforbud i praksis ved skolene som avviser elever.
Dette står i vedtaket
Den 21. september 2026 vedtok regjeringen en resolusjon som endrer reglene om skoleuniformer. Her heter det følgende:
«Andre kleselementer som bryter med den fastsatte skoleuniformens enhetlighet, eller som ikke samsvarer med prinsippet om sekulær allmennutdanning, er ikke tillatt.» Bestemmelsen navngir ingen religion eller bestemte hodeplagg.
Vedtaket pålegger også foreldre og foresatte å sørge for at barna følger kleskravene. Spørsmål om elevenes etterlevelse skal avgjøres av skolens pedagogiske råd. Samtidig åpnes det for nasjonaldrakter og tradisjonelle kleselementer ved arrangementer om landets historie, kultur og nasjonale verdier, dersom rådet godkjenner det.
Vil beskytte barna mot press
Myndighetenes begrunnelse bygger på landets sekulære statsform. Grunnloven skiller religion fra staten og slår fast at det offentlige utdanningssystemet skal være sekulært, altså ikke religiøst styrt.
Den samme grunnloven beskytter imidlertid både utdanning og tro.
Regjeringspartiets parlamentariker Elnara Akimova sier til RFE/RL at barns valg ofte formes av familien og miljøet rundt dem. Hun mener innstrammingen skal sikre et nøytralt læringsmiljø og beskytte barn som ennå er i ferd med å utvikle sitt eget verdenssyn.
Teologen Tural Irfan forsvarer også uniformsreglene. Han mener felles klær kan redusere synlige forskjeller i rikdom og status og fremme likhet, disiplin og en sekulær skole.
Foreldrene viser til skoleplikten
Motargumentet fra berørte familier er at barna mister undervisning de både har rett og plikt til å delta i. Gulmira Aslanova forteller RFE/RL at skolen hennes i Baku ba henne sende datteren uten hodeskjerf.
Hun viser til at skolegang er obligatorisk, og mener de som hindrer barn i å gå på skolen, må stilles til ansvar. Sosiologen Sanubar Heydarova sier til samme medium at barna bør fortsette på skolen mens rettsstriden avklares, og at utdanningen ikke bør gå på bekostning av deres kulturelle identitet.
Også læreres arbeid er berørt. Deutsche Welle en barneskolelærer, mistet jobben fordi hun nektet å ta av hijaben. Han offentliggjorde også en skriftlig advarsel fra skolen med henvisning til de nye klesreglene.
Protestene har fått en høy pris
Den 12. oktober opplyste innenriksdepartementet at 37 personer var pågrepet i Baku. Myndighetene begrunnet pågripelsene med ordensforstyrrelser og anklaget demonstranter for skadeverk og hindring av skolevirksomhet.
Amnesty International rapporterte 16. oktober også om pågripelser av fredelige demonstranter. Organisasjonen viste blant annet til opplysninger om en mor som protesterte etter at datteren ble nektet adgang til skolen, og krevde at alle som var fengslet utelukkende for fredelig protest, ble løslatt.
FN advarte allerede i 2012
Hijabkonflikten er eldre enn høstens vedtak. Daværende utdanningsminister ga i 2010 en muntlig instruks om å nekte skolejenter å bruke hijab, som senere ble forkastet.
I 2012 tok FNs barnekomité opp uniformspolitikken direkte med Aserbajdsjan. Komiteen ba landet finne fleksible, lokalt tilpassede alternativer som kunne sikre jentenes informerte og selvstendige religionsutøvelse samtidig som retten til utdanning ble oppfylt.
Menneskerettighetene krever en konkret begrunnelse
Amnesty mener det er diskriminerende å avvise jenter fordi de bruker hijab. Organisasjonens regiondirektør Marie Struthers avviser at en sekulær offentlig skole i seg selv rettferdiggjør en generell begrensning på religiøse klær, og mener praksisen krenker utdanningsretten, religionsfriheten og ytringsfriheten.
Internasjonale avgjørelser viser samtidig at ikke enhver begrensning på religiøse hodeplagg er ulovlig. I sakene Dogru og Kervanci mot Frankrike godtok Den europeiske menneskerettsdomstolen i 2008 reaksjoner mot elever som nektet å ta av hodeskjerfet i kroppsøving. Domstolen la blant annet vekt på helse, sikkerhet og behandlingen av elevenes saker.
FNs menneskerettighetskomité kom til et annet resultat i saken om Bikramjit Singh mot Frankrike, en sikh-elev som ble utvist for å bruke et religiøst hodeplagg. I avgjørelsen fra 2012 understreket komiteen at staten måtte sannsynliggjøre nødvendigheten av inngrepet. Frankrike hadde ikke vist hvordan akkurat denne elevens hodeplagg truet andre elevers rettigheter eller ordenen ved skolen.
Hvem får være en moderne aserbajdsjaner?
Statsviteren Galib Bashirov undersøkte den tidligere hijabstriden i forskningsartikkelen «The Politics of the Hijab in Post-Soviet Azerbaijan», publisert i Nationalities Papers i 2020. Han mener motsetninger som moderne mot tilbakestående og nasjonalt mot fremmed tilslører hva konflikten handler om.
Analysen beskriver hvordan kvinner med hijab blir fremstilt som en trussel mot nasjonal identitet, selv når de ønsker høyere utdanning og et aktivt samfunnsliv. Bashirov knytter forestillingen om avdekking som frigjøring til sovjettiden, da staten koblet kvinners inntreden i arbeidslivet til at de fjernet sløret.
Hva kan følgene bli over tid?
Langtidsvirkningene av høstens innstramming er uklart. Forskning fra Frankrike gir likevel grunn til å undersøke både skolefrafall, yrkesdeltakelse og opplevelser av diskriminering.
Statsviterne Aala Abdelgadir og Vasiliki Fouka undersøkte det franske forbudet mot tydelige religiøse symboler i offentlige skoler fra 2004. I studien, publisert i American Political Science Review i 2020, fant de negative virkninger for muslimske jenters fullføring av skolegangen og senere deltakelse i arbeidslivet. Forskerne fant også støtte for at økte opplevelser av diskriminering var en del av forklaringen.
Studien fant dessuten at både den nasjonale og den religiøse identiteten ble styrket blant berørte kvinner. Til Stanford forklarte Fouka at slike pålegg kan slå tilbake og få andre virkninger enn myndighetene ønsker.
FNs barnekomité pekte allerede i 2012 på en vei ut av motsetningen: Tilpass uniformsreglene slik at jentene kan utøve sin tro og samtidig få utdanning. Fjorten år senere forteller familier igjen at nettopp adgangen til klasserommet står på spill.
