Foto: Privat
Da Utrop omtalte familien Kruzhylo forrige uke hadde de ventet over 17 måneder på bosetting. Volodymyr Kruzhylo (76) er lammet etter et slag, og familien trengte en tilrettelagt bolig og tilgang til rehabilitering.
Flere kommuner hadde takket nei til å ta imot familien, ifølge saken. Nå opplyser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at flyktninger med helseproblemer venter tre ganger så lenge på mottak som andre flyktninger før de blir bosatt i en kommune.
IMDi ber kommunene hjelpe de mest sårbare
Opplysningen kommer i IMDis melding om bosetting i 2027 i dag hvor direktør Libe Rieber-Mohn ber kommunene ha kapasitet til å ta imot flyktninger med særskilte behov.
– Det er bekymringsfullt, og vi håper kommunene raskt kan ta imot og hjelpe de mest sårbare blant flyktningene, sier Rieber-Mohn.
Familien trengte en tilgjengelig bolig
Volodymyr kom til Norge sammen med kone og sønn fra Sumy i Ukraina. Familien fortalte at angrepene gjorde det vanskelig å gi ham forsvarlig omsorg, fordi det var krevende å komme seg i tilfluktsrom med en sengeliggende far.
Da Utrop møtte dem, bodde de på Solsiden mottakssenter i Lyngdal. Mottaket skulle etter planen legges ned i desember, og familien fryktet belastningen ved enda en flytting.
Sønnen Andrii fortalte at familien selv sto for den daglige pleien. De ønsket et sted å leve normalt, med en bolig faren kunne bruke og mulighet for videre rehabilitering.
Kommunene avgjør om de kan ta imot
I Utrops tidligere sak forklarte divisjonsdirektør Halwan Ibrahim i IMDi at bosettingen bygger på frivillige avtaler med kommunene. Han svarte på generelt grunnlag og viste til at tilgangen på tilrettelagte boliger og spesialiserte helsetjenester varierer.
Personer med omfattende oppfølgingsbehov kan derfor bli værende lenger på mottak. Ibrahim understreket samtidig at rask bosetting er en fordel for flyktninger med sammensatte helsebehov.
Ber om færre plasser neste år
IMDi ber kommunene bosette 8.680 flyktninger i 2027, mot anslagsvis 10.500 bosatte i år. Oslo bes om 390 plasser, sammenlignet med 600 plasser kommunen har vedtatt for 2026.
Tallene for neste år er anmodninger fra staten. Kommunene må selv vedta hvor mange de vil bosette.
Regjeringen opplyser at Fredrikstad, Sarpsborg og Halden ikke vil bli bedt om å bosette flyktninger i 2027. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng viser til endrede kriterier som skal ta større hensyn til blant annet levekårsutfordringer og muligheter for arbeid og utdanning.
Departementet beskriver samtidig kommuner med ulike forutsetninger. Flere opplever press på boliger og tjenester etter høy bosetting gjennom flere år, mens andre trenger arbeidskraft og ønsker å ta imot flyktninger.
