
Foto: Sunniva Steen Tellesbø
FN skal gjennom en omstilling, og de ulike underorganisasjonene som tar vare på kvinner og minoriteters rettigheter skal effektiviseres. Hvordan påvirker det arbeidet?
Det var tema på seminaret til Sex og politikk denne uken.
– FN går inn i en annen verden enn det vi hadde håpet på, og organisasjonen er under stort press.
Catharina Bu, generalsekretær i FNs norske organisasjon innledet seminaret.
– En reform skal gjøre FN enklere og mer effektiv, men vi må ikke miste innholdet.
Hun påpeker viktigheten av å bevare seksuell og reproduktiv helse i omstillingsprosessen og etterlyser konkret politikk og finansiering fra regjeringen.
Ministeren svarer
På seminaret deltok utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust.
– Vi gjør mye konkret. Vi har økt budsjettene våre, vi deltar mer aktivt på alt som handler om likestillingsarbeid. Vi har tatt over ledelsen for FNs kjernegruppe for lhbtq+-rettigheter. De har kamp for abort som et av de viktigste spørsmålene, sier Aukrust til Utrop.
– Vi tar opp likestilling i hvert eneste møte, så jeg vil si at vi definitivt gjør mer, legger han til.
Han anerkjenner at mye arbeid gjenstår, og at det er begrenset hvor mye Norge får til alene.
– Norge er et land som skal gå foran og jobbe med å få andre med. Sammen med andre allierte kan vi få til mye. Derfor er det viktig å være her for å mobilisere hverandre.
Reform og kutt
Målet med FN-reformen er at FN etter 80-år skal gå seg selv i sømmene og effektivisere organisasjone. Et av tiltakene er blant annet at organisasjonen UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA), som jobber på bakken, slås sammen.
Det gjør at UNFPA kan miste viktig mandat. De jobber blant annet med å gi ut prevensjon i utsatte land. UN women jobber mer generelt med politikk og styrking av kvinners rettigheter.
– Hvis den ene organisasjonen slår seg sammen med den andre, kan de skape en forstyrrelse i arbeidet deres, sier Gabriel Coutinho Galil.
Han deltar på seminaret fra International Planned Parenthood Federations (IPPF) i Genève.
– Vi snakker om liv, og “its not gonna save costs, its gonna cost lives”, legger han til.
Ulla Müller, som leder FNs byrå for seksuell og reproduktiv helses nordiske kontor, mener en del av løsningen er kvinner ved beslutningstakningbordet.
Hun minner tilskuerne om bakgrunnen for FN.
– Vi må huske hvorfor FN ble laget: Kvinner føder fortsatt i konflikt, det er en økning i kjønnsbasert vold. Jeg er redd for at debatten i dag og reformen tar oss bort fra disse temaene.
Müller advarer mot å la FN bli et teknisk byrå, og avslutter med å lese opp en melding fra en ung kvinne:
– “Det er på tide å vise mot, og være en ekte kriger for SRHR. Det er på tide å reise seg og stå opp mot motstanden før det er for sent!”
På seminaret deltar også en marokkansk delegat fra IPPF medlemsorganisasjon. Han forteller om arbeidet organisasjonen gjør for unges seksuelle helse i Marokko, og for at flyktninger som reiser gjennom Afrika skal være trygge. Arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtte og samarbeid med FN.
– Et viktig politisk spørsmål
Norge besluttet i september å viderefører støtten til UNFPA. Pengene skal gå til prevensjon, familieplanlegging og seksuelle og reproduktive helsetjenester i lav- og mellominntektsland.
– Hvorfor gir ikke regjeringen mer støtte til dette arbeidet, nå som USA gir mindre?
– Vi har økt støtten på arbeid med likestilling økonomisk, men enda viktigere er den politiske støtten. Det er umulig å betale for bortfallet av amerikanske penger, men vi gjør mer og vil fortsette å gjøre mer, sier utviklingsminister Aukrust.
Han mener det er et viktig politisk spørsmål, som vi ser tilbakeslag på i verden i dag.
– Det gjelder spesielt alt som angår likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter. Det kan ikke vi akseptere, og derfor vi må mobilisere.
Kutt fra USA
Den siste tiden har USA kuttet stort i støtte til organisasjoner som jobber med mangfold og inkludering. Kuttene kalles for global gag rule.
I tillegg til abort og prevensjon, sanksjoneres arbeid mot kjønnsdiskriminering og diskriminering av LHBTQ+-personer.
Mange organisasjoner, slik som Raymond Johansens Norsk Folkehjelp, har mistet betydelige midler til sitt hjelpearbeid. I Norsk Folkehjelps tilfelle var det snakk om et tap på 400 millioner norske kroner.







