Foto: Kari Bye
- Natalina Jansen er årets mottaker av Zola-prisen - 23.01.2026
- Vinneren i 2009 tilbake i norsk MGP - 22.01.2026
- MDG-politiker: – Klimakampen har ingen landegrenser - 20.01.2026
Utdelingen går til personer som har “utvist usedvanlig grad av sivilt mot i kamp for demokrati og rettferdighet”.
– Natalina Jansen får prisen for sin utrettelige og sterke kamp for norske romer i over 15 år, hun har med stort engasjement og med stort mot tatt plass med sitt viktige budskap, uttaler styreleder i Zola-prisen, Karl Eldar Evang, via en pressemelding.
Rom er den minste av våre nasjonale minoriteter, hardt forfulgte og diskriminerte historisk. Før andre verdenskrig ble en gruppe romer avvist asyl og sendt tilbake til Tyskland, noe som fikk enorme følger, ettersom mange endte opp i nazistenes utryddelsesleire.
Tydelig stemme
Jansen har blant annet arbeidet hardt for en unnskyldning fra norske myndigheter for ekskluderingspolitikken mot norske romer før og etter andre verdenskrig, og i 2015 ga daværende statsminister Erna Solberg (H) en offisiell beklagelse.
– Jansen har brutt barrierer både i samfunnet og innad i sin egen gruppe, som en sterk og tydelig aktivist for den romske minoriteten. Nylig har Jansen kritisert at politiet har opprettet et eget romregister i Norge, som ser ut til å omfatte nær sagt samtlige romer, ifølge juryen.
Holocaust-historie
I 2015 var Jansen ressursperson for Holocaustsenteret i forbindelse med utredningen av norske roms skjebne under Holocaust. Interessen for å grave dypere i sitt eget folks historie fikk hun imidlertid etter en tur til Israel.
– Jeg dro til Tel Aviv med min samboer. Vi var blant annet på det offisielle Holocaustarkivet, hvor han hevdet at han fant bilder og personlige opplysninger om mannen som var min oldefar i Norge. Jeg trodde først at han tok feil, men så viste det seg at alt stemte. Tenk – min oldefar – som ikke engang var registrert i den norske krigshistorien, sa hun til Utrop i et intervju i 2015.
Katolsk praksis i hjemmene
Som gransker fant Jansen mye som ikke hadde vært omtalt i offisiell norsk historie.
Ifølge Jansens funn har det vært en mer eller mindre omreisende romanéstalende befolkning i Norge ihvertfall siden 1700- og 1800-tallet. I tidlig norsk romhistorie var katolisismen dominerende.
– Før katolisismen ble godkjent i Norge ble den praktisert privat. Da kirken fikk etablere seg her etter 1850, ble den et viktig sosialt knutepunkt. Katolske menigheter var datidens NAV, som sørget for diakonal hjelp og småjobber. Menighetenes kirkebøker registerte mesteparten av fødsler, brylluper og begravelser blant norske rom.
