Foto: Dag Ringdal
- Hjemmekjær integreringssjef - 02.02.2026
- – Strømmangel går utover folk på flukt - 01.02.2026
- Styrker jobbtiltak for innvandrerkvinner - 31.01.2026
Siden i høst har hun vært arbeids- og inkluderingsminister, kort tid etter å ha vært kommunalminister. I mange år var også Stenseng Aps partisekretær.
Hun tar oss imot inn i et varmt kontor i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Ute er temperaturen iskald, slik som hjemme i Innlandet, nærmere bestemt Kvam i Nord-Fron.
– Jeg har bodd i Gudbrandsdalen så å si hele livet, og har veldig sterk tilknytning til hjemstedet. Jeg er veldig stolt over å komme derfra, et sted der jeg føler meg hjemme og har familien og røttene mine. Hvor jeg hadde en god barndom og oppvekst.
Samfunnsengasjert
– Kan du huske ditt første møte med mangfold og flerkultur?
– Jeg har ikke et sånt eksakt møte som jeg husker, men vi som vokste opp i bygdene møtte nok mangfoldet senere enn de som vokste opp i storbyene.
Gjennom ungdoms- og studietiden ble hun samfunnsengasjert.
– Jeg møtte nok mye mangfold gjennom organisasjonslivet. Kampen for rettferdighet, for mangfold ligger til grunn for mye av mitt politiske engasjement.
Familiebånd til politikk
Som datter av Ap-politikeren Gunnar Tore Stenseng kunne hun nesten ikke bli noe annet enn sosialdemokrat.
– For meg har Ap vært en del av livet, hverdagen og samtalene rundt bordet med besteforeldre og foreldre. Og særlig med en far som var politiker.
Stenseng sier verdiene og bevisstheten hun fikk som ung voksen fikk henne til å føle tilhørighet til sosialdemokratiet og arbeidsbevegelsen.
– Så ble jeg jo også mer sikre på disse verdiene gjennom årene, når jeg selv ble politisk aktiv. Grunnverdier som likeverd, rettferdighet og frihet.
Ulike hobbyer
– Hvem er du egentlig utenfor politikken?
– Jeg liker veldig godt å være hjemme i Gudbrandsdalen, noe som står øverst på lista mi. Spesielt fordi jeg har levd et travelt liv i mange år med jobb. Når jeg har fri er det veldig sjeldent at jeg reiser bort, og liker helst å være hjemme.
Noen kan tenke dette som kjedelig, men det gjør ikke en travel statsråd.
– Jeg liker å gå på ski, lese bøker, strikke, bake, være sammen med døtrene mine og familien min. Nå har jeg en mor som bor hjemme i Gudbrandsdalen, så jeg prøver å reise hjem til henne så mye jeg kan om helgene. Så jeg er nok veldig hjemme- og familiekjær.
Stenseng sier hun kobler av når hun er hjemme.
– Så er jeg sosial og liker å være sammen med andre. Men jeg har jo en jobb som gjør at jeg er sammen med folk hele tiden. Det tror jeg har forandret meg litt når jeg begynte å bli voksen. Å kunne lade batteriene, hente energi og ha litt alenetid har blitt viktig.
Liker seg i ulike roller
– Vil si at du er en person som liker å være i mange ulike roller?
– Som partisekretær har jeg vært involvert litt i alt og inn i partiorganisasjonen og arbeidet med de interne prosessene. Nå som jeg har vært statsråd, merker jeg at jeg har savnet det å jobbe mer med politikk etter ti år som partisekretær. Akkurat nå synes jeg det å få lov å prege et så viktig politikkområde som arbeid, velferd, integrering er givende. Som statsråder, vet vi jo aldri hvor mange dager vi har som statsråder, så du må bruke tiden godt.
Opptatt av like muligheter
Å være arbeids- og inkluderingsminister synes hun er utrolig givende.
– Jeg synes jeg har fått ansvaret for et veldig viktig område.
Som en som har bodd i distriktskommune nesten hele livet er statsråden opptatt av like muligheter, uavhengig av hvor man bor.
– I denne jobben får jeg lov til å gyve litt løs på utfordringene man ser når det gjelder arbeidsdeltakelse. Å bli inkludert i arbeidslivet er noe av det viktigste for en person. Det gjelder også de som kommer til Norge fra andre land. Derfor foreslår vi også nå den største omleggingen av norsk integreringspolitikk på 20 år. Det gjør vi for at alle skal ha de samme muligheten i samfunnet.
Innstramninger og jobbdeltakelse
Svaret er at folk skal få lov å delta, sier statsråden.
– Arbeid svarer på mye til det vi møter til utfordringer. Enten det er levekårsutfordringer, ungdomskriminalitet, folk som vokser opp i lav inntekt. Jobben gir et sosialt nettverk, rutiner i hverdagen, mestring og fellesskap. Min store ambisjon må være å få gjort positive endringer.
– Når det kommer til endringer har regjeringen gått inn for innstramninger i sosialhjelpen for innvandrere. Hva tenker dere effektene kan bli?
– Bakgrunnen er en erkjennelse til at vi ikke lykkes godt nok i integreringspolitikken, med at når du kommer hit så skal du få god nok språkopplæring, kvalifikasjoner, et løp som gjør at du kan delta i det norske samfunnet på like linje med alle andre. Vi har ikke lykkes godt nok, og gapet mellom innvandrere, spesielt flyktninger, og resten av befolkningen når det gjelder yrkesdeltakelse, er for stort.
Jobbviljen i orden
Stenseng hevder innvandrere også har arbeidsviljen i orden.
– Jeg møter veldig mange når jeg reiser rundt som sier at de har lyst til å jobbe, at de har søkt på jobber, men ikke fått noe. En del trenger språkopplæring. Så jeg er opptatt av at vi styrker innsatsen vår for bedre integrering, som også styrker insentivene for å jobbe.
Veien til et godt liv går gjennom jobben, mener hun.
– Man må også styrke kravene til den enkelte. Du skal legge inn en stor innsats selv, men vi må også styrke kravene til oss selv. Vi må legge til rette og sørge for at folk har muligheten til å lykkes.
Fra sosialhjelp til jobb
Om regjeringens plan går igjennom vil satsene for enkelte innvandrergrupper reduseres drastisk, mener flere.
Stenseng svarer slikt på kritikken:
– Vi har funnet en ganske god balanse mellom summen til ytelser, sammenliknet med det å ha en arbeidsinntekt og kravene som stilles til deltakelse og aktivitetsplikt. Målet er at flere skal komme raskere inn i jobb, forsørge seg selv og familien sin. Og utfordringen i dag er at for mange slår utenfor arbeidslivet.
Kommunenes rolle
– Som tidligere kommunalminister, hvordan ser du på integreringsutfordringene vi har i dag i forhold til kommunenes situasjon?
– En av de store utfordringene har vært boligmarkedet. Situasjonen har vært krevende for en del kommuner nå, spesielt fordi presset på boliger og sosiale tjenester er stort.
Kommunene har gjort en formidabel innsats de siste årene, ifølge henne.
– Spesielt gjaldt situasjonen med ukrainske flyktinger, når det kom såpass mange på så kort tid. Kommunene har vært positive, velvillige og ønsket å stille opp, men roper også et lite “hva skal vi nå?”, fordi de ser presset på sine tjenester.
Gi kommunene mer innflytelse
– Er det meningen å delegere mer innflytelse til kommunene?
– Jeg tror kommunene må ta et større ansvar. Følge opp den enkelte, gi muligheten til å delta i arbeidslivet og språkopplæring. Nå skal vi ha en integreringsstønad som blir en ytelse med faste satser. Det blir enklere å forholde seg til. Kommunene vil sparer mye ressurser og tid på å avklare ytelsesnivå. Og så skal de bruke mer tid på arbeidstrening og aktivitet.
Norge i en utfordrende verden
Usikkerhet, krig og klimakrise preger verden i dag, og skaper mer flukt. Å kunne håndtere utviklingen er viktig, sier statsråden.
– Jeg er opptatt av at vi har en god politikk, som integrerer folk så godt som mulig og raskt. Ute i verden er det en gryende polarisering, som vi også ser til en viss grad i Norge, men ikke så mye. Her har vi høy tillit mellom folk, som vi må bevare. Å ha en god integrering handler også om å ikke miste tilliten mellom folk, og bevare legitimiteten til velferdssamfunnet vårt. Vi må ha deltakelse i fellesskapet, hverdagen, samt arbeids- og organisasjonslivet.
Europeisk samling
Regjeringen er også opptatt av at man står sammen i Europa.
– Vi ser til de nordiske landene, men har også forskjellige integreringspolitikker. Vi er også opptatt av Europa, hva som skjer med Ukraina fremover, og hva som skjer med de som er her på midlertidig kollektiv beskyttelse. Hvordan skal vi både ha en kontrollert innvandring, samtidig som vi skal ta vår del av ansvaret.
Norge har et godt utgangspunkt, sier hun.
– Men da må vi klare å lykkes med integreringspolitikken, og sørge for at folk får muligheten til å være fullverdige og gode innbyggere i Norge.
Navn: Kjersti Stenseng.
Alder: 51.
Sivilstatus: Gift.
Stilling: Arbeids- og inkluderingsminister.
Gamle verv: Kommunalminister (2025), partisekretær i Arbeiderpartiet (2015-25) og sentralstyremedlem (2011-15).
Nevn tre positive sider ved deg selv: Snill, arbeidsom og praktisk anlagt
Nevn tre negative sider ved deg selv: Irriterer meg for mye over småting, utålmodig og alt for mye skjermtid.
Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy?: Historien av Elsa Morante.
Og hvilke tre personer ville du invitert til middag?: Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Amalie Skram. Tre forfattere jeg er veldig glad i og som jeg er nysgjerrig på inspirasjonskildene til.
