Professor: – Urimelige språkkrav hindrer yrkesdeltakelse

Professor Cecilie Hamnes Carlsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) mener at vi ikke bare kan snakke om den enkeltes ansvar for å nå målet med å få enda flere flyktninger i jobb.

– Vi må også se på de barrierene som gjøre det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Høye krav om norskferdigheter er én sånn barriere, sier hun.

De fleste flyktninger ønsker å jobbe

Hamnes Carlsen er bekymret for at regjeringens forslag om å kutte i stønad for å få flere flyktninger i jobb, skaper et negativt bilde av at flyktninger helst ikke vil jobbe. Det stemmer ikke. Flere studier viser at jobb og økonomisk selvstendighet er et mål for de fleste flyktninger. Det er ikke motivasjon som er problemet, men andre utfordringer.

– Vi må huske på at flyktninger er mennesker som har flyktet fra krig, konflikter, overgrep og diskriminering. Noen av dem lever med en daglig bekymring for familiemedlemmer som er blitt igjen i krigsområder, andre er traumatiserte. Da kan det være vanskelig å konsentrere seg om å lære et nytt språk.

Hamnes Carlsen minner om at Norge og andre land er forpliktet til via internasjonale lover og avtaler om å ta imot mennesker på flukt.

Flere studier viser at jobb og økonomisk selvstendighet er et mål for de fleste flyktninger

– Vi kan ikke først og fremst se på flyktninger som økonomisk kapital, men som mennesker som trenger beskyttelse. Land som tar imot flyktninger, har et integreringsansvar, og det må påregnes tid før alle er ute i jobb.

Hamnes Carlsen mener at en av grunnene til at sysselsettingen blant flyktningbefolkningen ikke er høyere enn cirka 50 prosent i Norge i dag, er den store gruppen ukrainske flyktninger som ikke har vært i landet lenge nok til at de fleste har lært norsk og kommet seg i jobb.

– Denne gruppen trekker ned andelen flyktninger som er i jobb fordi de er såpass nyankomne. Statistikken viser at sysselsettingen går opp når flyktningene har vært i landet noen år.

Språkkrav kan diskriminere

– Våre studier viser at arbeidsgivere ofte stiller like høye krav i praktiske yrker, som de nasjonale kravene til vitenskapelig ansatte på universitetet og høyskoler – som er B2 etter tre år, forteller professoren.

Dette skjer også på offentlig nivå. En fylkeskommune ville eksempelvis stille krav om B2, både muntlig og skriftlig for utenlandske taxisjåfører.

– En taxisjåfør trenger ikke å kunne skrive en akademisk tekst for å gjøre en god jobb, sier hun og legger til at forslaget heldigvis ble trukket tilbake.

Andre eksempler hun trekker frem er kommuner som ønsker B2 krav for barnehageassistenter, og Helsedirektoratet som anbefaler at alle ansatte i helsesektoren skal ha bestått nivå B2 både skriftlig og muntlig.

stiller ofte like høye krav i praktiske yrker som til akademika

– Jeg mener det er feil. Hvor gode norskferdigheter man trenger, og hvor høye krav man bør stille, må ses i sammenheng med arbeidsoppgavene og ansvaret som ligger til stillingen, sier professoren.

–En pedagogisk leder i barnehage trenger norskferdigheter på høyere nivå enn en assistent, og en avdelingssykepleier trenger norskferdigheter på høyere nivå enn en helsefagarbeider.  I noen yrker er det viktigste at man har gode muntlige språkferdigheter, altså at man kan forstå det noen sier, og selv kan gjøre seg forstått muntlig, mens man ikke trenger å kunne skrive lange tekster, sier hun.

Hun mener det ville åpne døren til arbeidslivet for enda flere om arbeidsgivere hadde differensiert kravene, og satt lavere krav i skriftlig produksjon dersom stillingen ikke krever at den ansatte skriver lengre tekster som del av jobben.

Arbeidsgivere i villrede

– Dersom vi har et reelt ønske om å få flere flyktninger ut i jobb, har arbeidsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå en nøkkelrolle, sier Hamnes Carlsen.

–Saklige krav tilpasset yrket er viktig for å sikre en forsvarlig utøvelse av yrket, men for høye krav kan stenge gode søkere ute. Imidlertid er det ikke lett for arbeidsgiverne å vite hvor de skal legge listen. Tidligere studier har vist at arbeidsgivere er lite kjent med nivåene A2, B1 og B2, og at de ikke vet hva Norskprøven A1-B2 egentlig måler. Dermed er det lett for at kravene som stilles blir feil, sier hun.

– HK-dir som er ansvarlig for Norskprøven A1-B2 har nyttig informasjon rettet mot arbeidsgivere på sine hjemmesider, og det er også mulig å kontakte HK-dir hvis man lurer på hva som kan være passende krav for stillingen man skal ansette i, forteller Hamnes Carlsen.

diskriminering på bakgrunn av språk gikk ned når arbeidsgiver stilte konkrete norskkrav

– Arbeidsgivere må gjøre en behovsanalyse og stille seg spørsmålet hvor godt den ansatte trenger å kunne språket muntlig og skriftlig for å utføre den aktuelle jobben på en god måte, sier Hamnes Carlsen.

Hamnes Carlsen har nylig deltatt i en studie (DISCEFRN) ved Høgskulen på Vestlandet, hvor 85 000 stillingsannonser ble gjennomgått. I 90 prosent av utlysningene var norskkravene formulert som «må ha gode skriftlige og muntlige norskferdigheter» eller «gode norskkunnskaper».

– Dette er vage og subjektive formuleringer som kan føre til at kompetente søkere blir forbigått, mener hun. Det er også vanskelig å vite hva som ligger i disse formuleringene.

Dersom det derimot settes krav om et bestemt språknivå i stillingsannonsen, for eksempel ved å kreve nivå B1 i muntlige ferdigheter og A2 i skriftlige ferdigheter, kan personer med norsk som andrespråk dokumentere at de faktisk har nok norskkunnskaper til den aktuelle jobben og at de fyller kravene.

Studien viser også at diskriminering på bakgrunn av språk gikk ned når arbeidsgiver stilte konkrete norskkrav knyttet til Norskprøven eller nivåene A1, A2, B1 og B2 – og søkerne hadde dokumentasjon på at de hadde norskferdigheter på det nivået som ble etterspurt.

Får ikke nok tid til å lære seg norsk

Mange flyktninger har utdannelser og kompetanse de ikke får brukt i Norge fordi de ikke får nok tid til å lære seg norsk for å kvalifisere seg til yrkene de er utdannet i. Flyktninger med videregående skole eller lengre utdanning, har i dag en øvre ramme på 18 måneder på å lære seg språket.

Hamnes Carlsen mener det er for lite for å nå et høyt nok nivå til å jobbe i yrker som krever norskkompetanse på høyt nivå, spesielt for flyktninger med morsmål som ligger langt unna norsk.

– 18 måneder kan være lite for å komme fra ingen norskferdigheter til akademiske ferdigheter. For å snu på det, hvis de av oss som har norsk som morsmål skulle lære et språk som ligner lite på norsk, som kinesisk eller tigrinja, ville vi også ha trengt lengre tid enn om vi skulle lære et språk som er i nær slekt med norsk, som engelsk eller tysk.

– Og en lege, lærer eller leder trenger bedre norskferdigheter enn man gjør i mer praktiske yrker. Det kan være at samfunnet hadde vært mer tjent med at flyktningen som er lege, får gå på norskkurs lenge nok til å kunne jobbe som lege heller enn å måtte gå ut i en jobb vedkommende er overkvalifisert for, sier hun.

Det kan være at samfunnet hadde vært mer tjent med at flyktningen som er lege, får gå på norskkurs lenge nok til å kunne jobbe som lege

Hamnes Carlsen ser noen utfordringer ved den ensidige arbeidsrettingen av norskopplæringen vi har sett de senere årene.

– Arbeidsrettingen har sine positive sider. Det kan gjøre at norskopplæringen oppleves som ekstra motiverende når den er koblet opp mot ferdigheter man trenger for å komme ut på arbeidsmarkedet, som er et klart mål for de fleste. Samtidig viser forskning at arbeidsplassen ikke nødvendigvis er den beste arenaen for språklæring, sier hun. Det krever målrettede tiltak på arbeidsplassen i starten for at arbeidsplassen skal bli en språklæringsarena, sier hun.

Det er ikke for alle å jobbe 100%

Det vil alltid være noen i samfunnet som av ulike grunner ikke står i full jobb, det gjelder både nordmenn og innvandrere. Likevel mener professoren at de kan bidra til samfunnet på andre arenaer og på andre måter, og ofte også gjør det. Mange innvandrerkvinner er for eksempel aktivt med i organisasjonsliv selv om de ikke står i full jobb eller er hjemmeværende.

– Det må være lov å velge annerledes enn å være i fulltidsjobb, mener Hamnes Carlsen. Noen av flyktningene til Norge har blitt fratatt den grunnleggende retten til skolegang i barndommen og må derfor lære å lese og skrive når de kommer til Norge. Det er en svært krevende oppgave å lære et nytt språk uten støtte i skrift, og å lære å lese og skrive på et språk man bare delvis behersker.

– Det norske arbeidsmarkedet krever formell kompetanse i høy grad – og de jobbene som ikke krevde dette, blir stadig mer digitalisert – tenk bare på selvbetjeningskassene i matvarebutikkene som har effektivisert bort mange arbeidsplasser.

det er viktig å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv hvor flyktninger kan bidra med sine ressurser og kompetanser

Det norske arbeidslivet er avhengig av innvandrere

Hamnes Carlsen mener at det er viktig å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv hvor flyktninger kan bidra med sine ressurser og kompetanser. Det norske arbeidslivet er tross alt avhengig av innvandrere for å gå rundt, og i noen sektorer, som helsesektoren kommer det behovet bare til å øke.

Samtidig viser nyere forskning at det er 25 prosent mindre sjanse å bli innkalt til intervju hvis man har et utenlandsk navn.

– Dette er særlig problematisk fordi denne diskrimineringen også rammer personer er født og oppvokst i Norge, sier professoren.

– Å stille urimelige språkkrav i tillegg, vil kunne føre til en diskriminerende kultur. Selv om arbeidsgivere ikke har som mål å diskriminere, vil utestenging kunne bli konsekvensene. Nasjonale myndigheter har et særlig ansvar for å komme med anbefalinger som kan hjelpe arbeidsgivere til å stille riktige krav, sier hun.

– Et eksempel her er de nasjonale norskkravene i barnehagesektoren, der det stilles lavere krav til en barnehageassistent enn til en pedagogisk leder, og der det stilles lavere krav (A2) i skriftlig produksjon enn i de andre ferdighetene (B1) for barnehageassistenter, nettopp fordi det er den muntlige kommunikasjonen som er den viktigste for stillingen.

Vi må komme dit hen at vi er like tolerante i møte med norsk snakket med utenlandsk aksent som vi er i møte med dialekter

Hamnes Carlsen håper at det norske samfunnet kan bli flinkere til å se den flerspråklige kompetansen som flyktninger og innvandrere har. Det å ha ansatte som snakker flere språk er av stor verdi både i barnehager, skoler, helsevesen og eldreomsorg, men denne flerspråklige kompetansen burde også være verdifull for internasjonale firmaer.

– Vi må komme dit hen at vi er like tolerante i møte med norsk snakket med utenlandsk aksent som vi er i møte med dialekter. Hvorfor er det kult at vi kan høre at en person kommer fra Sogn, men ikke like kult om vi hører at hen kommer fra Syria? Dette har med holdninger å gjøre. Man trenger ikke å ha aksentfri uttale for å gjøre en god jobb, sier hun og minner om at Stoltenberg som generalsekretær i NATO hadde en jobb som krevde engelskferdigheter på svært høyt nivå, selv om alle kunne høre på uttalen at han kommer fra Norge og Oslo, avslutter hun.