Delaram Dashti

Ali Khameneis begravelse setter punktum for et liv, men ikke for historien om regimet han ledet. For stadig flere iranere handler fremtiden verken om et nytt prestestyre eller en tilbakevending til monarkiet, men om demokrati.

En av verdens mest respekterte fredsprisvinnere står i en ny politisk storm. Har Shirin Ebadi satt sin egen troverdighet på spill?

Iran befinner seg i en dyp krise. Midt i uro, protester og økende misnøye lanserer opposisjonen en plan for tiden etter regimet. Spørsmålet er om verden vil ta den på alvor.

Å føre Irans revolusjonsgarde (IRGC) opp på listen over terrororganisasjoner er en nødvendig erkjennelse av en brutal virkelighet. Men beslutningen forplikter. Nå står Europa – og Norge – overfor et valg som vil bli stående som en test på politisk og moralsk troverdighet.

Utviklingen i Iran de siste ukene viser ikke bare et regimes brutalitet, men også hvilke politiske fallgruver som oppstår når et samfunn kjemper for grunnleggende endring.

Det som nå skjer i Irans største byer blir ofte forklart som nok en runde med økonomisk misnøye eller politisk uro. Men enkelte tegn peker i en helt annen retning – og de er vanskeligere å overse enn mange vil innrømme.

Massehenrettelser, den tolv dager lange krigen og en organisert motstand på den internasjonale scenen – et oppgjør med en politikk som har vart i 45 år.

Over 1 200 mennesker – blant dem 49 kvinner og ett barn – er henrettet av presteregimet i Iran bare hittil i år.

Fem politiske fanger i Iran teller ned til sin henrettelse. Vil Norge stille krav – eller bli en brikke i regimets spill?