Fra skam og tabu til selvinnsikt og god helse blant innvandrerkvinner

Innvandrerkvinner deltar sjeldnere enn andre i mammografi og livmorhals-screening. Skal vi øke deltakelsen, må vi forstå hvorfor: For mange starter helsebarrierene lenge før første celleprøve – i måten kroppen og menstruasjon blir omtalt på.

Debatten om kvinnehelse handler ofte om behandling og kapasitet. Men like viktig er det som skjer før kvinner i det hele tatt møter helsetjenesten: kunnskapen, språket og tryggheten de tar med seg inn.

Innvandrerkvinner har lavere deltakelse i både mammografi- og livmorhals-screening. For å øke deltakelsen, må samfunnet forstå hvorfor. I mange kulturer er menstruasjon omgitt av sterke normer og tabuer. Noen steder snakker man aldri om mensen høyt, i andre miljøer forbindes det med skamfulle forestillinger om urenhet.

Jenter som ikke får tilstrekkelig informasjon hjemme eller på skolen, risikerer å lære om kroppen sin gjennom rykter eller feiloppfatninger.

En feiloppfatning som viser seg i flere sammenhenger, er at en del unge jenter ikke bruker tampong fordi de har fått høre at tampong kan «ta» jomfrudommen deres. Å bruke tampong handler om hygiene i forbindelse med mensen, og har ingenting med samleie eller jomfrudom å gjøre.

Slike misforståelser gjør første menstruasjon til en skremmende opplevelse – i stedet for en viktig milepæl. Samtidig kan mødre som selv er oppvokst med tabuer, føle seg ukomfortable og usikre på hvordan de skal snakke om dette.

Når kroppen blir et tabu, blir også helsehjelp vanskeligere å oppsøke

Mensen handler ikke bare om mensen

Åpenhet rundt kropp og menstruasjon er ikke bare viktig for å normalisere det som skjer med jenter i puberteten. Det er også grunnlaget for å bygge kunnskap om kroppen og helse gjennom hele livet.

Når mødre, familie og helsepersonell våger å snakke om kroppen, legger de grunnlaget for at jenter får et positivt forhold til egen kropp, forståelse for hva som er normalt, og evnen til å kjenne igjen avvik og symptomer som bør sjekkes.

Dette handler om langt mer enn menstruasjon alene. Det handler om å føle seg trygg i egen kropp resten av livet.

Lavere deltakelse i kreftscreening

Kunnskap om egen kropp og hvordan den fungerer, har store konsekvenser utover ungdomsårene. To viktige eksempler er mammografi (screening for brystkreft) og celleprøver for livmorhalskreft.

Begge undersøkelsene reduserer risikoen betydelig ved tidlig påvisning. Likevel deltar mange kvinner, særlig med innvandrerbakgrunn, i disse programmene i langt lavere grad enn befolkningen ellers.

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år invitert til mammografiscreening hvert annet år. Dette er et viktig forebyggende tiltak som bidrar til å oppdage brystkreft tidlig, og sjansene for effektiv behandling er langt høyere.

Studier fra Kreftregisteret viser at deltakelsen blant innvandrerkvinner ligger betydelig under deltakelsen blant ikke-innvandrere – og spesielt lavt blant innvandrere fra ikke-vestlige land.

Et konkret funn er at omtrent 50 prosent av innvandrerkvinner deltar i mammografiprogrammet, sammenlignet med rundt 77–78 prosent blant ikke-innvandrere.

På samme måte deltar færre innvandrerkvinner i livmorhalskreft-screening enn norskfødte kvinner. Studier viser at omtrent halvparten av innvandrerkvinner ikke deltar i screeningprogrammet, mens deltakelsen blant norskfødte kvinner er betydelig høyere.

Dette skjer til tross for at livmorhalskreft i stor grad kan forebygges og behandles effektivt ved tidlig oppdagelse.

Barrierene handler om mer enn informasjon

Den lave deltakelsen henger ikke bare sammen med mangel på informasjon.

Den kan også forklares med språkbarrierer, kulturelle holdninger til helseundersøkelser og – i noen tilfeller – skam knyttet til intim kroppskontakt hos helsepersonell.

For å styrke helse og selvfølelse hos innvandrerjenter og kvinner må vi løfte fram flere konkrete tiltak.

Tre grep som kan styrke kvinnehelsen

1. Åpen dialog i hjem, skole og helsetjeneste

Foreldre, særlig mødre, spiller en nøkkelrolle.

Når en mor sier: «Mensen er normalt», «Det er ikke noe galt i å stille spørsmål» og «Det er viktig å kjenne kroppen sin», sender hun et signal om at kroppen er noe å være stolt av og ta vare på.

Lærere og helsesykepleiere bør også være aktive i å informere om pubertet, menstruasjon og kroppens endringer uten skam.

2. Kulturelt tilpasset informasjon

Helsestasjoner, skoler og fastleger må sørge for at informasjon om kropp, menstruasjon og screening finnes på flere språk.

Informasjonen bør også formidles på en måte som tar hensyn til ulike kulturelle perspektiver. For noen foreldre kan bruk av tolk være helt avgjørende for å unngå språkbarrierer.

I tillegg bør det legges større vekt på å gi fagpersoner mer kompetanse, slik at de bedre forstår hvordan mennesker med ulik kulturell bakgrunn forholder seg til kropp og helse.

3. En trygg og inkluderende helsetjeneste

Kvinner bør møte helsepersonell som respekterer deres verdier og erfaringer.

For noen kan det være ekstra viktig å kunne velge kjønnet på helsepersonellet ved intime undersøkelser, eller få ekstra forklaring og tid til spørsmål.

Når kvinner opplever psykologisk trygghet, øker sannsynligheten for at de faktisk bestiller og gjennomfører kreftsjekker.

Det handler om at helsepersonell har en kultursensitiv holdning, som gjør at de klarer å snakke med pasientene – ikke til dem.

Skam er ikke privat – det er samfunnsskapt

Samfunnets holdninger former individet. Når vi snakker åpent om mensen, kropp og helse som naturlige temaer – uavhengig av kultur og bakgrunn – reduseres skam.

Når jenter lærer å forstå og akseptere egen kropp, styrkes både den mentale helsen og evnen til å ta informerte helsevalg gjennom livet.

Å bryte tabuer rundt mensen er et viktig første steg. Men det må følges av en bredere anerkjennelse av kroppslig kunnskap – inkludert kreftsjekk – som en grunnleggende del av ansvar for egen helse.