I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 har Folkehelseinstituttet spurt folk hvor ofte de i løpet av de siste 12 månedene har følt at de har blitt dårligere behandlet enn andre. I rapporten blir «relativt hyppig diskriminering» definert som at dette skjer noen ganger i måneden, noen ganger i uken eller nesten hver dag.
Totalt svarer 7,5 prosent at de opplever diskriminering så ofte. Blant kvinner er andelen 8 prosent, og blant menn 7 prosent.
Det gjør dette til en viktig sak for Utrop. Rapporten viser nemlig at diskriminering ikke er jevnt fordelt i befolkningen. Noen grupper opplever det langt oftere enn andre.
Unge voksne skiller seg tydelig ut
Et av de klareste funnene i rapporten handler om alder. For både kvinner og menn er andelen høyest i alderen 18 til 29 år og lavest blant eldre. Blant unge kvinner er andelen 14,1 prosent. Blant unge menn er den 12,5 prosent. I aldersgruppen 70 til 79 år er tallene nede i 0,4 prosent for kvinner og 0,5 prosent for menn. Rapporten beskriver dette som store forskjeller.
Det betyr at unge voksne langt oftere enn eldre sier at de blir dårligere behandlet enn andre.
Økonomi betyr mye
Rapporten viser også at økonomi har stor betydning. Både blant kvinner og menn er andelen høyest blant dem som opplever husholdningsøkonomien som vanskelig eller svært vanskelig, og lavest blant dem som sier at økonomien er lett eller svært lett.
Blant kvinner er andelen 18,9 prosent i gruppen med vanskelig økonomi, mot 4,2 prosent i gruppen med lett økonomi. Blant menn er forskjellen enda større: 22,5 prosent mot 4,4 prosent.
Her viser rapporten at diskriminering ikke bare handler om identitet eller bakgrunn. Det handler også om levekår og hvor utsatt man er i hverdagen.
Store forskjeller mellom fødelandsgrupper
Rapporten finner også tydelige forskjeller mellom fødelandsgrupper. Blant kvinner er andelen høyest i gruppen fra vestlige land, med 16 prosent. Lavest ligger kvinner født i Norge, med 7,2 prosent.
Blant menn er andelen høyest i gruppen fra Øst-Europa, med 13,3 prosent. Lavest ligger menn født i Norge, med 6,3 prosent. Menn fra Afrika, Asia og Latin-Amerika ligger også høyt, med 12,7 prosent.
Dette betyr at nivået er klart lavere blant personer født i Norge enn i flere andre grupper. Samtidig viser rapporten at mønsteret ikke er helt likt for kvinner og menn. Det gjør bildet mer sammensatt, men ikke mindre alvorlig.
Rapporten peker på tre hovedfaktorer
I diskusjonsdelen oppsummerer rapporten dette ganske tydelig. Det er ikke først og fremst kjønn som forklarer forskjellene. Det er alder, økonomi og fødelandsgruppe.
Også her er det først og fremst alder, økonomisk utsatthet og fødelandsgruppe som skiller
Det er et viktig poeng. For i den offentlige debatten blir diskriminering ofte omtalt som noe diffust og vanskelig å måle. Denne rapporten prøver å gjøre det motsatte: Den setter tall på hvem som opplever det oftest.
Ikke bare en følelse i debatten
Rapporten knytter også diskriminering til andre barrierer i livet. Når opplevd diskriminering ses sammen med vansker med å få jobb eller bruke egen utdanning og kompetanse, tegnes det et bilde av at belastninger i arbeidslivet ikke er likt fordelt. Noen grupper møter flere hindringer enn andre.
Det gjør denne delen av rapporten ekstra viktig. Den sier ikke bare noe om hvordan folk føler seg. Den sier også noe om hvilke grupper som møter flere barrierer i hverdagen.
Del av et større mønster
Rapporten understreker at helse og levekår i Norge varierer mindre mellom fylker enn mellom grupper i befolkningen. Den peker også på at personer født utenfor Norge oftere rapporterer mer diskriminering enn norskfødte, sammen med andre belastninger som ensomhet og svakere tilknytning til arbeidslivet.
Samtidig må tallene leses med et viktig forbehold: Undersøkelsen bygger på selvrapportering, og svarprosenten var lavere i flere fødelandsgrupper enn blant norskfødte. Likevel skriver rapporten at hovedmønstrene går igjen på tvers av mange indikatorer.
