Foto: Pixaby
Norske skoler håndterte i fjor over 1100 saker knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, noe som er det høyeste nivået siden ordningen ble etablert i 2008.
Ordningen består av rundt 70 rådgivere plassert på ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring over hele landet, og er en del av statens arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold.
Sakene handler blant annet om tvangsekteskap, streng kontroll av livsvalg, vold og ufrivillige utenlandsopphold. Rådgiverne er ansatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og jobber tett med skoler og hjelpeapparat. Som bindeledd skal de gi råd og oppfølging til elever i risikosituasjoner, bidra til forebygging gjennom undervisning og samtalegrupper og styrke kompetansen hos lærere, NAV og andre tjenester.
– De er ofte første voksne ungdom tør å snakke med, fremgår det i rapporten fra IMDi.
Jobber i skjæringspunktet
Mange av sakene handler om konflikt mellom individets rettigheter og familiens eller miljøets forventninger.
Negativ sosial kontroll beskrives som press, trusler eller tvang som begrenser en persons frihet til å ta egne valg om liv, utdanning og relasjoner. Rådgiverne må derfor navigere i komplekse situasjoner som involverer både kultur, religion, familie og lovverk.
Over halvparten av sakene blir meldt inn av ansatte i skolen, som lærere og rådgivere. Samtidig øker antallet ungdommer som selv tar kontakt.
Flere tør å si ifra, men mørketallene er fortsatt store
Når flere
Til tross for økningen i saker, mener fagmiljøer at mange fortsatt ikke får hjelp. Rådgiverne trekkes frem som en viktig, men sårbar ressurs – særlig i møte med komplekse og alvorlige saker.
– Vi når flere, men ikke alle som trenger oss, i følge kompetanseteamet.
Viser reelt behov
Grunnen til flere lærere, helsesykepleiere og skoleansatte tar opp temaet er enkelt, sier han:
