- På skolen skulle de være frie. I stedet kontrollerer elever hverandre - 24.04.2026
- Haloba lanserte ny bok om kunst og poesi - 24.04.2026
- Galvan Mehidi klar med ny standup - 24.04.2026
Negativ sosial kontroll forbindes ofte med foreldre, familie og slekt. Men en ny årsrapport fra de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold viser at kontrollen også kan flytte inn i ungdommenes egne hverdagsarenaer.
I rapporten utgitt av Bufdir skriver tjenestene at mangfoldsrådgivere har håndtert saker der negativ sosial kontroll skjer på skolen, blant annet «mellom kjærester, søsken, elever med samme landbakgrunn eller innad i vennegjenger». Også seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk kan være årsak til at en person utsettes for kontroll.
Det gjør skolen til en mer sammensatt arena enn mange kanskje ser for seg. For noen elever er skolen et fristed fra press hjemme. For andre fortsetter kontrollen der de egentlig skal lære, bygge vennskap og utvikle seg.
– Jeg mener vi må ta i bruk hele verktøykassa for å få en slutt på at barn utsettes for dette. Det er derfor vi nå har innført et utreiseforbud og fremmet et nytt forslag til en lov om negativ sosial kontroll som skal sikre at de tjenestene som jobber opp mot dette skal kunne samarbeide bedre og dele informasjon på tvers, sier arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Rekordmange saker hos mangfoldsrådgiverne
I 2025 ga mangfoldsrådgiverne veiledning og oppfølging i 1101 enkeltsaker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det er en økning på sju prosent fra året før, og det høyeste antallet saker siden ordningen ble opprettet i 2008.
Den klart største kategorien hos mangfoldsrådgiverne var negativ sosial kontroll. Rapporten viser 612 slike saker i 2025. Til sammenligning gjaldt 199 saker ufrivillig opphold i utlandet, 188 saker trusler og vold, 67 saker tvangsekteskap, 20 saker kjønnslemlestelse og 15 saker barneekteskap.
I Kristiansand møtte inkluderingsministeren en ung kvinne vokst opp på Sørlandet som fortalte at hun var holdt i et fremmed land i over fire år.
– Det jeg ble fortalt kan ikke karakteriseres som noe annet enn fysisk og psykisk tortur fra en omsorgsperson. Dette var en ung jente som har vokst opp i Norge og som fortalte at hun ble brutalt fraktet til et land som var helt fremmed for henne. Hun forteller at hun ble holdt mot sin vilje i flere år. I disse årene ble hun utsatt for vold og seksuelle overgrep, før hun til slutt klarte å komme seg tilbake til Norge. Hun sier hun føler seg sviktet av samfunnet, og det er veldig forståelig. Ingen som vokser opp i Norge skal oppleve det jeg ble fortalt i dette møtet, sier Stenseng.
Ikke bare foreldre som kontrollerer
Rapporten peker på at negativ sosial kontroll kan utøves av flere enn foreldre og nær familie. Medelever kan videreføre familiens eller miljøets normer ved å følge med, kommentere, rapportere eller sanksjonere det andre gjør.
Det kan handle om hvem en ungdom er sammen med, hvordan vedkommende kler seg, hvem hen snakker med, om hen har kjæreste, eller hvordan hen uttrykker kjønn og seksualitet.
Rapporten viser også til en tidligere undersøkelse der «nær én av ti opplever å bli kontrollert av andre elever på skolen».
For elever som allerede lever med press hjemmefra, kan dette gjøre hverdagen ekstra krevende. De får ikke nødvendigvis et pusterom når de kommer på skolen. I stedet kan kontrollen følge dem gjennom blikk, kommentarer, rykter og sosial utestenging.
Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber unge ta kontakt for å få hjelp.
– Mange unge står i fortvilte situasjoner. At flere får hjelp av mangfoldsrådgiverne våre, gjør at flere får en tryggere hverdag og fremtid. Samtidig er vi bekymret for at det fortsatt er unge der ute som ikke våger å be om hjelp, og som vi kunne vært der for. Så min klare oppfordring til dem er: Ta kontakt, du trenger ikke bære dette alene, sier Rieber-Mohn.
Gruppepress og ryktespredning
Ifølge rapporten beskriver mangfoldsrådgivere ulike former for kontroll mellom elever. Det kan skje gjennom gruppepress, statusmarkering og normregulering av hva som regnes som «riktig» oppførsel. Konsekvensene kan være utestenging, trusler og verbal trakassering.
Dette kan særlig ramme elever som bryter med forventninger i familien eller miljøet. Det kan være jenter som ønsker mer frihet, gutter som ikke vil kontrollere søsken, unge som har kjæreste uten familiens samtykke, eller skeive ungdommer som frykter at legning eller kjønnsidentitet skal bli kjent.
Rapporten beskriver også hvordan unge kan stå i et krevende krysspress. Én og samme ungdom kan være utsatt for kontroll, vold og trusler, samtidig som ungdommen selv kan bli presset til å kontrollere andre.
Skoleansatte varsler oftere
Rundt halvparten av henvendelsene til mangfoldsrådgiverne i 2025 kom fra skoleansatte. 557 av 1101 henvendelser, altså 51 prosent, kom fra ansatte i skolen.
Det kan tyde på at flere lærere, rådgivere og helsesykepleiere kjenner igjen tegn på negativ sosial kontroll. Samtidig viser rapporten at mange saker fortsatt er vanskelige å avdekke. De unge forteller ikke alltid direkte hva de står i. Noen trenger flere samtaler før de tør å åpne seg.
Mangfoldsrådgiverne peker på at deres tilstedeværelse i skolehverdagen senker terskelen for å ta kontakt. De kan fange opp bekymringer tidlig, før situasjonen blir mer alvorlig.
Skeive minoritetsungdommer særlig utsatt
Rapporten trekker også frem at personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan være særlig utsatt. Det gjelder uavhengig av innvandrerbakgrunn, men skeive med minoritetsbakgrunn kan møte et dobbelt press: både fra majoritetssamfunnet og fra familie- eller minoritetsmiljøer der ære, rykte og kontroll står sterkt.
I slike saker kan skolen være avgjørende. En lærer, helsesykepleier eller mangfoldsrådgiver kan være den første voksne personen eleven våger å fortelle til.
Men dersom medelever samtidig følger med, sprer rykter eller rapporterer videre til familie og nettverk, kan det bli vanskeligere å søke hjelp.
Mange mørketall
Rapporten understreker at sakstallene ikke viser hvor mange som faktisk er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i Norge. Tallene viser bare hvor mange som har tatt kontakt med de særskilte tjenestene for råd eller bistand i nye saker i 2025.
Det betyr at omfanget kan være større enn statistikken viser. Mange unge kan vegre seg for å be om hjelp fordi de er redde for konsekvensene: brudd med familien, represalier, mer kontroll eller at søsken også blir rammet.
Negativ sosial kontroll handler ikke bare om dramatiske enkeltsaker. Det kan også handle om hverdagslige begrensninger, sosial overvåking og frykten for at «noen ser»
Forebygging må skje der ungdom er
Rapporten peker på at mangfoldsrådgivere arbeider forebyggende ved å være synlige voksne i skolemiljøet, undervise om rettigheter og handlingsrom, og bygge tillit til elever over tid. De jobber også med foreldre, blant annet gjennom dialogverksted og veiledning.
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev
