Jeg har i mange år tatt til orde for sterkere og mer forpliktende bånd mellom Norge og Etiopia. Som en liten stat med ambisjoner om å bidra til fred, stabilitet og menneskerettigheter, har Norge både interesser og ansvar i møte med et land som har gjennomlevd dype og langvarige konflikter.
Nettopp derfor er det grunn til uro når forholdet mellom Norge og Etiopia akkurat nå fremstår som mer aktivt, samtidig som alvorlige overgrep mot etiopiske asylsøkere finner sted i Norge, med begrenset offentlig oppmerksomhet.
Det som bekymrer meg, er ikke at Norge fører en aktiv utenrikspolitikk eller pleier diplomatiske forbindelser. Det er tidspunktet, stillheten og kontrasten. Når høytstående norske politikere møter Etiopias ledelse med varme ord om samarbeid og dialog, skjer det parallelt med at etiopiske asylsøkere i Norge holdes i årelang uavklarthet, internering og, i økende grad, brutale deportasjoner.
En alvorlig politisk kontrast
Det politiske bakteppet gjør dette ekstra alvorlig. Etiopia er fortsatt preget av væpnede konflikter, politisk fragmentering og dokumenterte menneskerettighetsbrudd. Samtidig ser vi at norsk returpolitikk overfor etiopiske borgere har blitt strammere.
Mennesker som har levd i Norge i mange år, ofte uten lovlig opphold, men med tydelig tilknytning til landet, returneres til et land der rettssikkerheten er svak og risikoen reell. Spørsmålet er om norske myndigheter i praksis har begynt å la migrasjonspolitisk handlekraft veie tyngre enn grundige individuelle vurderinger.
Når Norge møter Etiopias ledelse med varme ord, skjer det samtidig som etiopiske asylsøkere i Norge holdes i årelang uavklarthet, internering og brutale deportasjoner.
Trandum som varsellampe
Denne uroen forsterkes av det som skjer ved Trandum utlendingsinternat. Sivilombudets ferske rapport tegner et bilde av systemsvikt, rettsløshet og maktesløshet. Den handler ikke bare om rutinesvikt, men om strukturer der frihetsberøvelse, helsefare og manglende rettsmidler er blitt normalisert.
Når slike funn legges frem uten et samtidig politisk oppgjør, utfordres statens selvforståelse som rettsstat.
To parallelle virkeligheter
Det er i dette lyset de diplomatiske markeringene må forstås. Når Norge presenterer seg utad som en pålitelig samarbeidspartner for Etiopia, uten samtidig å vise åpenhet om hvordan etiopiske asylsøkere behandles her hjemme, skapes et inntrykk av to parallelle virkeligheter.
Den ene er preget av smil, møter og strategiske formuleringer. Den andre av internering, tvangsreturer og mennesker som forsvinner ut av offentligheten.
Jeg ber ikke om at Norge skal fryse diplomatiske forbindelser, innføre sanksjoner eller isolere Etiopia. Utenrikspolitikk krever dialog, også med stater i krise. Men et troverdig samarbeid forutsetter ærlighet. Når rettssikkerheten til sårbare mennesker svekkes på norsk jord, samtidig som Norge fremstår som en moralsk og politisk aktør i Etiopia, oppstår et alvorlig tillitsproblem.
Uthevet sitat: Det skapes et inntrykk av to parallelle virkeligheter: én preget av diplomatiske smil, og én preget av internering, tvangsreturer og mennesker som forsvinner ut av offentligheten.
Hva betyr tettere samarbeid?
Det er også grunn til å stille spørsmål ved hva et tettere migrasjonspolitisk samarbeid faktisk innebærer. Økt informasjonsutveksling, sterkere involvering av opprinnelseslandet i asylprosesser og raskere returmekanismer kan fremstå som effektivt. Men uten tydelige rettssikkerhetsgarantier risikerer dette å føre til ytterligere uthuling av beskyttelsesinstituttet.
Jeg opplever ikke lenger mest sinne over norsk politikk, men uro. Uro for at vi er i ferd med å normalisere en praksis der uretten blir administrativ, lidelsen anonym og ansvaret fragmentert. Dette skjer ofte ikke som følge av illvilje, men av politisk bekvemmelighet og manglende offentlig press.
Diplomati uten samvittighet
Sterke bilaterale relasjoner forutsetter mer enn felles interesser. De forutsetter vilje til å bære konsekvensene av egen politikk i full offentlighet. Hvis Norge ønsker å være en troverdig aktør i Etiopia, må vi også tåle et kritisk blikk på hvordan mennesker med etiopisk bakgrunn behandles her hjemme.
Alt annet er diplomati uten samvittighet.
