Foto: Hilde M. J. Bager
- SSB-tall utfordrer familieinnvandrings-alarmen fra styringspartier - 07.05.2026
- Nadia Hasnaoui skal lede 17. mai på NRK - 07.05.2026
- Flest asylvedtak gjaldt ukrainere - 07.05.2026
Mens Stortinget behandler flere forslag om å stramme inn familieinnvandringen, peker pensjonert SSB-forsker Lars Østby i et Facebook-innlegg på at debatten i liten grad har vært forankret i tall.
Torsdag 7. mai ligger det flere forslag på Stortingets bord. Blant dem er forslag om å øke underholdskravet ved familieinnvandring til fire ganger grunnbeløpet, krav om at inntekten må være oppfylt i fire år før søknad, og Frp-forslag om å stanse familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere.
Familieinnvandring er ikke hoveddriveren
Ved inngangen til 2025 var det 965.000 innvandrere bosatt i Norge. I tillegg bodde 230.000 norskfødte med innvandrerforeldre her. Den store veksten i innvandrerbefolkningen de siste årene skyldes særlig arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 og flyktninger fra Ukraina etter 2022.
Av de 965.000 innvandrerne hadde 333.500 personer flyktningbakgrunn. 261.500 var flyktninger, mens 72.000 var familieinnvandrede til flyktninger. Av disse kom rundt 52.000 gjennom familiegjenforening og 20.000 gjennom familieetablering.
Tallene gir ikke støtte til bildet av at familieinnvandring til flyktninger er en stor og voksende innvandringsmotor.
Østby peker på at familieinnvandrede til flyktninger dermed utgjør et mindretall blant familieinnvandrerne. SSB definerer familieinnvandring som både familiegjenforening, der relasjonen fantes før innvandringen, og familieetablering, der en person kommer for å etablere familie med en som allerede bor i Norge.
Nedgang i 2024
I 2024 kom 11.600 personer til Norge med familie som oppgitt innvandringsgrunn. SSB skriver samtidig at tallene må tolkes med varsomhet, fordi flere EØS-borgere de siste årene har ukjent innvandringsgrunn. Blant personer fra land utenfor EØS falt familieinnvandringen fra 10.200 i 2023 til 8.400 i 2024.
Det gjør kontrasten tydelig: Samtidig som potensialet for familieinnvandring har økt fordi det bor langt flere innvandrere i Norge enn før, er ikke antallet nye familieinnvandrere høyt i historisk sammenheng.
Enslige mindreårige: liten betydning for totalen
Mye av den politiske oppmerksomheten har handlet om enslige mindreårige flyktninger. Ved utgangen av 2024 var det nær 12.000 personer i Norge som hadde kommet som enslige mindreårige flyktninger uten foreldre.
SSBs tidligere gjennomgang av dem som kom i perioden 1996–2020, viser at 10.118 personer fikk opphold som enslige mindreårige flyktninger, og at 9.445 fortsatt bodde i Norge ved inngangen til 2021. Drøyt 3.500 personer hadde familieinnvandret til gruppen som ble fulgt i rapporten.
Østby oppsummerer poenget slik: Enslige mindreårige flyktningers familieinnvandring har «minimal betydning» for det samlede antallet innvandrere.
Bare én av fire enslige mindreårige flyktninger har fått familieinnvandring. Tre av fire har ikke fått det.
Underholdskravet kan bli langt høyere
Dagens underholdskrav ble skjerpet fra 1. februar 2025. Da økte regjeringen kravet fra rundt 335.000 kroner til 396.890 kroner i årsinntekt.
Forslaget Stortinget nå behandler, vil heve kravet til fire ganger grunnbeløpet. Med gjeldende grunnbeløp på 130.160 kroner betyr det 520.640 kroner.
For lavtlønte, nyankomne flyktninger og personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet kan forskjellen være avgjørende. En regel som på papiret handler om selvforsørgelse, kan i praksis avgjøre hvem som får bo med ektefelle, barn eller foreldre.
Integrering krever mer enn innstramming
Østby understreker samtidig at integrering fortsatt er en reell utfordring. Særlig flyktninger og familieinnvandrere har lavere yrkesdeltakelse enn arbeidsinnvandrere og befolkningen ellers.
Men han advarer mot å redusere forklaringen til at folk ikke vil jobbe, eller at det ikke lønner seg. Det norske arbeidsmarkedet stiller høye krav til kompetanse, språk og omstillingsevne. Derfor bør flyktninger gjennom introduksjonsprogrammet forberedes bedre på et arbeidsliv i rask endring.
SSBs europeiske sammenlikninger viser også et sammensatt bilde: Innvandreres sysselsetting i Norge er høy sammenliknet med mange land, men forskjellene i lavinntekt, diskriminering og levekår er fortsatt tydelige.
Debatten trenger tall
Familieinnvandring blir ofte fremstilt som en ukontrollert vekstmekanisme i norsk innvandringspolitikk. Østbys gjennomgang peker i motsatt retning.
Tallene viser at familieinnvandringen til flyktninger er begrenset, at nye familieinnvandringer gikk ned i 2024, og at enslige mindreårige flyktninger har liten betydning for totalinnvandringen.
Det betyr ikke at familieinnvandring er uten politiske dilemmaer. Men det betyr at Stortinget bør diskutere reglene på grunnlag av dokumentert omfang – ikke på grunnlag av fryktbilder.
