Foto: Khrono/Ketil Blom Haugstulen
Sterke reaksjoner har fulgt etter at NTNU-professor Bassam Hussein nylig beskrev Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023 som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».
Uttalelsen har utløst kraftig kritikk, politiske reaksjoner og krav om konsekvenser – samtidig som den også har reist prinsipielle spørsmål om ytringsfrihetens grenser.
I et innlegg på Facebook går jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf inn i den juridiske og demokratiske rammen rundt slike ytringer. Hun understreker at reaksjonene i seg selv er en naturlig del av et åpent samfunn.
– Det er akkurat som det skal være. Som samfunnsborgere bør vi gå i rette med det vi mener er galt, hvis vi tenker at det kan bidra positivt, skriver Kierulf.
Hun peker på at motstand og offentlig kritikk er en sentral del av demokratiet, og at samfunnsdebatten ikke kan styres ovenfra, men må formes gjennom «sosial mobilisering og tydelig motmæle».
Lovlig å forherlige fortidens vold
Samtidig bruker Kierulf anledningen til å rydde i hva som faktisk er lov etter norsk rett. Hun viser til at det tidligere var forbudt å forherlige vold, men at dette ble fjernet med straffeloven av 2015.
– Voldsforherligelse er altså ikke straffbart i Norge når det gjelder handlinger som allerede er begått, forklarer hun.
Det som derimot kan være ulovlig, er ytringer som kan tolkes som en oppfordring til fremtidige terrorhandlinger.
Her åpner hun for at gråsoner kan oppstå, særlig hvis en ytring – selv om den fremstår som en mening om fortiden – i praksis fungerer som en oppfordring i en bestemt kontekst. Da må vurderingen gjøres ut fra språk, situasjon, avsenderens posisjon og mottakergruppen.
Forsiktighetsprinsippet i ytringsretten
Kierulf viser også til Høyesteretts praksis om såkalt forsiktighetsprinsipp: Man skal ikke tolke ytringer som straffbare utover det som faktisk er uttrykt, med mindre meningsinnholdet med rimelig sikkerhet kan leses ut av sammenhengen.
Dette prinsippet er, ifølge henne, et demokratisk vern mot at staten straffer mer enn det Stortinget har bestemt.
– Grunnen til at vi har dette forsiktighetsprinsippet, er demokratihensynet, skriver hun.
Langvarig og krevende debatt
Diskusjonen om hvorvidt voldsforherligelse bør være straffbart har pågått i Norge i over hundre år, og ble også vurdert i arbeidet med både gammel og ny straffelov.
Saken om NTNU-professorens uttalelse er nå også omtalt i politiske fora, blant annet i Stortinget, der den er trukket frem i spørsmål om akademisk ansvar og ytringsrom i offentligheten.
Kierulf understreker likevel at hennes innlegg ikke handler om den konkrete saken, som hun viser til er anmeldt og under vurdering av påtalemyndighetene.
– Dette er en post om jusen, på generelt grunnlag. Jeg kommer ikke til å svare på spørsmål om den konkrete saken, skriver hun.
