
— For disse kunstnerne står det noe på spill bare ved at de deltar i offentligheten med kunsten sin.
Det sier forsker Kalpana Vijayavarathan-R, som har intervjuet to kunstnersøstre på Færøyene om hvordan det er å leve som minoritet i et lite øysamfunn.
Søstrene, som har kenyansk far og færøysk mor, bruker kunst og musikk til å uttrykke erfaringer med utenforskap, diskriminering og det de beskriver som «hyggerasisme».
Begrepet handler om subtile former for rasisme og bagatellisering av minoriteters opplevelser.
— «Bare slutt å tenke sånn,» skal en eldre kvinne ha sagt til den ene søsteren etter å ha hørt om hennes erfaringer med diskriminering.
For kunstnerne blir kunsten både personlig og politisk.
Musikeren forteller at hun bruker musikken til å dele historier som sjelden får plass i offentligheten på Færøyene.
— Musikken blir et sted der jeg kan dele erfaringer med andre minoriteter som sjelden blir hørt, sier hun.
Forsker Vijayavarathan-R, som selv bor på Færøyene og har minoritetsbakgrunn, peker på at kunsten skaper rom for samtaler om identitet og tilhørighet.
I Norge har forskerne Joke Dewilde og Ole Kolbjørn Kjørven intervjuet latinamerikanske kunstnere som bor her i landet. De mener kunst kan utfordre stereotype forestillinger om kultur og identitet.
— Det er viktig for dem å bryte med stereotypiske oppfatninger av latinamerikansk kultur, sier Kjørven.
Forskerne mener erfaringene også er viktige i undervisning og lærerutdanning.
— Når ulike perspektiver trekkes inn i undervisningen, får alle elever flere innganger til å forstå fagstoffet, sier professor Joke Dewilde.
Hun understreker samtidig at samtaler om mangfold og diskriminering må skje på elevenes premisser.
— Når det gjøres godt, styrker det både læring og fellesskapet i klasserommet, sier hun.