Foto: Commander, U.S. Naval Forces Europe-Africa/U.S. 6th Fleet - 160729-N-EU999-004
- – Europa burde vite at folk som drukner har familier, drømmer og lidenskaper - 14.05.2026
- – Nav står foran en enorm utfordring - 14.05.2026
- NTBs språkpris til Yohan Shanmugaratnam - 13.05.2026
Hundrevis av migranter har forsvunnet de siste månedene på vei mot Europa. Ifølge FNs migrasjonsorganisasjon IOM er minst 682 personer registrert savnet eller døde i Middelhavet bare i starten av året. Tallet er det høyeste som noen gang er registrert så tidlig på året. Samtidig frykter organisasjoner at det reelle tallet er langt høyere, ifølge nyhetsbyrået AP.
Flere menneskerettighetsorganisasjoner mener årsaken ikke bare er farligere reiseruter, men også at myndigheter i Italia, Tunisia og Malta i stadig større grad holder tilbake informasjon om redningsaksjoner og skipsforlis.
– En strategi basert på stillhet, sier migrasjonsforsker Matteo Villa til AP.
«Usynlige skipsforlis»
Organisasjoner som Refugees in Libya bruker begrepet usynlige skipsforlis om båter som forsvinner uten at myndigheter bekrefter hva som har skjedd.
Etter syklonen Harry traff Middelhavet i januar med kraftig uvær og bølger på opptil ni meter, meldte organisasjonen om over 1.000 savnede migranter.
Frontex, EUs grensebyrå, opplyste til AP at de observerte åtte migrantbåter i perioden da uværet herjet. Seks av båtene ble reddet av italienske myndigheter. Hva som skjedde med de to siste, er fortsatt ukjent.
Familier i uvisshet
For familiene til de savnede er mangelen på informasjon knusende.
– Europa burde vite at menneskene som drukner i havet har familier, drømmer og lidenskaper, sier Josephus Thomas fra Sierra Leone, som bor i Tunisia, til AP.
Migranter i Tunisia har arrangert minnemarkeringer for personer som aldri kom fram. Mange har fortsatt ikke fått vite om familiemedlemmer er i live.
Ifølge IOM har mangelen på informasjon gjort det stadig vanskeligere å dokumentere dødsfall i Middelhavet.
Verdens farligste rute
Middelhavsruten mellom Nord-Afrika og Europa regnes fortsatt som verdens farligste migrasjonsrute. Over 28.000 mennesker er registrert døde eller savnet i Middelhavet siden 2014, ifølge internasjonale oversikter.
Bare i fjor hadde organisasjonen over 1.500 tilfeller der mennesker var meldt savnet uten at man klarte å bekrefte hva som hadde skjedd. I år har de allerede registrert mer enn 400 «uverifiserbare» saker.
Humanitære organisasjoner peker også på at flere hjelpeaktører har fått redusert tilgang til områdene eller mistet finansiering etter politiske innstramminger i Europa og Nord-Afrika.
Kritikk mot europeisk politikk
Menneskerettighetsgrupper mener utviklingen henger sammen med Europas stadig strengere migrasjonspolitikk. Flere forskere og organisasjoner har de siste årene dokumentert såkalte «pushbacks», der migranter blir sendt tilbake til havs uten mulighet til å søke asyl. Samtidig har redningsorganisasjoner opplevd økt kriminalisering og restriksjoner.
Flere europeiske politikere har de siste månedene blitt møtt med kraftig kritikk. Italias statsminister Giorgia Meloni og hennes høyreorienterte regjering står sentralt i debatten. Regjeringen har foreslått nye regler som gjør det enklere å stenge italienske farvann for redningsskip og begrense arbeidet til frivillige hjelpeorganisasjoner. Human Rights Watch advarer om at lovforslagene kan sette flere liv i fare.
Også Hellas har fått kritikk etter flere alvorlige hendelser i Egeerhavet og Middelhavet. Samtidig har også Malta på sin side lenge blitt kritisert av hjelpeorganisasjoner for å være tilbakeholdne med redningsoperasjoner og informasjon om hendelser i sitt søk- og redningsområde.
Samtidig forsvarer flere regjeringer en stadig strengere migrasjonspolitikk med at målet er å stoppe menneskesmuglere og redusere farlige båtreiser.
15–20 europeiske land har de siste to årene innført eller foreslått strengere regler for asyl, migrasjon eller deportasjon, ifølge gjennomganger fra Reuters og EU-rapporter.
Strammer inn asylsystemet
Samtidig gjør EU seg klar til å innføre den nye migrasjons- og asylpakten som trer fullt i kraft i juni. Reformen innebærer blant annet raskere grenseprosedyrer, økt biometrisk registrering og mulighet for å sende asylsøkere til såkalte «trygge tredjeland».
EU-ledere argumenterer for at tiltakene er nødvendige for å få kontroll over migrasjonen og bryte smuglernettverkene. Men menneskerettighetsorganisasjoner frykter at resultatet blir enda farligere fluktruter og færre redningsoperasjoner.
Selv om Schengen-området egentlig skal ha åpne grenser, har flere land gjeninnført midlertidig kontroll, blant annet Tyskland, Frankrike og Danmark.
Noen land har også økt kravene til språk og inntekt, gjort familiegjenforening vanskeligere, redusert velferdsytelser til asylsøkere og gitt kortere midlertidige oppholdstillatelser. Danmark og Nederland trekkes ofte fram som land med særlig stram politikk.
Hurtigbehandling av asylsøknader blir også del av asylpakten. Fokuset er å raskere skille mellom personer som får bli og personer som skal returneres, hindre at asylsøkere reiser videre mellom europeiske land, og redusere presset på mottakssystemene.