Det har vært mange innlegg og reaksjoner etter Hårek Hansens uttalelse om «minusvarianter». Det har vært interessant å følge hvordan folk svarer. Jeg opplever at det særlig er to reaksjoner som går igjen, men som egentlig peker mot samme problem.
Noen deler hvem de er, hva de gjør og hvordan de bidrar. Andre reagerer på at det i det hele tatt skal være nødvendig å vise fram verdi eller prestasjoner for å bli møtt med respekt.
Jeg forstår begge reaksjonene.
Verdighet er ikke noe man oppnår
Historier kan endre et blikk. Samtidig viser det at noe allerede er skjevt i måten vi vurderer mennesker på.
Ingen skal måtte løfte seg selv fram for å bli møtt som likeverdig. Verdighet er ikke noe man oppnår. Det er noe man har.
Når mennesker likevel opplever å bli plassert feil, kan det å fortelle sin historie være en måte å korrigere det på. Ikke for å hevde seg, slik jeg har sett noen fremstille det som om pakistanere prøver på, men for å bli sett som den man er.
Når blikket endrer seg
Jeg har selv erfart hvordan blikk kan endre seg.
Når enkelte spør hvor pappaen til datteren min er fra, og jeg svarer Pakistan, virker det som om noen prøver å plassere ham. Når spørsmålet om hva han jobber med kommer, og de hører at han er lege, endrer tonen seg.
Ikke fordi det gjør ham mer verdt, men fordi det påvirker hvordan han blir sett.
Slike spørsmål stilles ofte av helt vanlig nysgjerrighet, uten noen bevisst vurdering eller rangering. Samtidig vet vi at det for noen kan spille en rolle i hvordan de oppfatter og plasserer andre.
Debatten handler om mer enn én uttalelse
Det er nettopp her jeg mener denne debatten handler om noe større.
Akkurat nå handler den om en rasistisk uttalelse, og det er bra at den har skapt sterke reaksjoner. Men jeg håper også at den kan åpne for en større samtale om hvordan vi møter og vurderer hverandre i hverdagssituasjoner.
Ofte skjer det ikke bevisst. Likevel har vi måter å plassere mennesker på.
Vi trenger å anerkjenne at vi alle bidrar på ulike måter i samfunnet. Nettopp dette mangfoldet av bidrag gjør fellesskapet vårt sterkere.
Vi er alle mennesker på lik linje. Vi lever hverdagen vår, tar vare på dem vi er glad i, og prøver å stille opp for hverandre som medmennesker når det trengs. Det er verdifullt.
Vi er alle mennesker på lik linje. Vi lever hverdagen vår, tar vare på dem vi er glad i, og prøver å stille opp for hverandre.
Alle hører til her
Det finnes ulike måter å svare på Hårek Hansens uttalelser på. Jeg har trykket «like» på mye av det som er skrevet.
For det viktigste er kanskje at vi er enige om kjernen: Vi må ta avstand fra rasistiske uttalelser.
Det finnes ingen «minusmennesker» eller «plussmennesker». Alle hører til her. Alle er like mye verdt.
Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev